Angst kan beskrives som kroppens «brannalarm». Noen ganger ringer den selv om det ikke brenner.
Angst
Har du opplevd at hjertet banker litt fortere når du skal si noe høyt foran mennesker du ikke kjenner? Kanskje blir du tørr i munnen samtidig, og svett i håndflatene? Disse reaksjonene henger sammen med vår medfødte evne til å reagere på fare.
Alle mennesker har en alarmreaksjon som gjør oss i stand til å reagere lynraskt dersom vi opplever at vi er i fare.
Vi skiller mellom frykt og angst. Vi kaller det frykt når vi står overfor en virkelig farlig situasjon. Vi kaller det angst når vi blir redde uten at det egentlig er en farlig situasjon. Da er det ofte forventningen eller bekymringen for en potensiell fare som uroer oss.
Alle mennesker har kjent på angst. Angst oppleves veldig ubehagelig, men er ikke farlig for deg eller kroppen din.
Denne videoen forklarer på en grei måte hva som skjer i kroppen når du opplever angst:
Kjennetegn på de ulike angstlidelsene:
Panikklidelse: Angsten kommer i anfall hvor du plutselig blir redd og får en rekke fysiske symptomer som for eksempel hjertebank, pustevansker, svetting og skjelving. Ofte vil du ikke kunne peke på en spesiell utløsende årsak. Dette er en av grunnene til at mange med panikklidelse lever i stor frykt for at det skal skje igjen. Angst for angsten er en realitet for mennesker med panikkangst.
Sosial angst: Du er redd for sosiale sammenhenger der du må forholde deg til andre mennesker. Det er følelsen av å bli vurdert av andre og kanskje avsløres som dum eller usikker som plager deg. Dette kan føre til at man bevisst holder seg unna sosiale situasjoner, noe som ofte skaper en ond sirkel med mye ensomhet.
Generalisert angst: Du bekymrer deg mye og for forskjellige temaer. Det kan være alt fra vonde ting som kan skje, økonomi, hvordan det skal gå med dine nærmeste eller hva andre synes om deg. Får du kontroll på et område, går radaren og du finner en ny bekymring å konsentrere deg om. Det er aldri fred å få.
Helseangst: Du er redd for å ha eller få, en invalidiserende eller dødelig sykdom. Besøk hos legene beroliger deg kun en kort stund. Du bruker mye tid på å sjekke kroppen; det kan jo hende du har oversett noe? Denne stadige kroppsjekken kan ta mye tid og konsentrasjon.
Posttraumatisk stresslidelse: Du får en langvarig reaksjon på en hendelse du opplevde som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Du kan oppleve mareritt, flashbacks og fysiske reaksjoner knyttet til hendelsen.
Fobier: Du er redd for noe bestemt, for eksempel insekter, hunder, høyder, lukkede rom, sprøyter eller å se blod.
Tvangslidelse (kalles også obsessiv-kompulsiv lidelse eller OCD): Du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Eksempler på tvangstankene kan være frykt for å bli smittet av noe eller smitte andre, frykt for å skade andre osv.
Angst eller psykose?
Angst og angstlidelser er også vanlig ved andre psykiske lidelser som for eksempel depresjon, bipolar lidelse eller psykoselidelser.
I noen tilfeller ligner symptomene så mye på hverandre at det er vanskelig å avgjøre hva som er angst og hva som er psykose. Det kan for eksempel være vanskelig å skille mellom sosial angst og tilbaketrekningssymptomer ved schizofreni, eller sosial angst og paranoide forestillinger om at andre ikke vil deg vel.
Tvang eller psykose?
Noen ganger er tvang vanskelig å skjelne fra psykose. Den viktigste forskjellen er at ved psykose føler man ikke at tankene er rare eller syke, de føles heller som helt logiske.
Det er ikke uvanlig at tvangstanker og tvangshandlinger er til stede før en psykoselidelse utvikler seg. Man kan også ha både tvangstanker og psykosesymptomer samtidig.
Det er også vanskelige grenseoppganger mellom helseangst og kroppslige vrangforestillinger.
Hvordan behandle angst?
Når du har symptomer på angst, er det vanlig å forsøke å unngå situasjonen der angsten oppstår. Denne unngåelsen (kalt unngåelsesatferd) kan ha negative følger, særlig hvis angsten oppstår i situasjoner som er viktige for deg i hverdagen.
Ofte vil behandling mot angst fokusere på å utfordre trangen din til å beskytte deg mot de ubehagelige situasjonene. Ved å utsette deg for det som er angstfremkallende, vil angsten gradvis blir mindre over tid. Dette kalles eksponeringsterapi.
Det finnes også andre terapier som er virksomme, og i løpet av de siste årene har det kommet flere ulike terapimetoder rettet mot ulike former for angst. Fastlegen eller behandleren din på DPS vil kunne gi deg mer informasjon.
For pasienter med en psykoselidelse eller bipolar lidelse, er det viktig å få hjelp til å ta tak i problemene rundt angsten også. Moderne psykosebehandling legger vekt på samme tilnærming til angstbehandling til disse gruppene som til mennesker uten psykosesymptomer.
Har du en angstlidelse, kan det hende at du i perioder sliter med humørsvingninger. Du kan også føle seg trist og irritert og ha kroppslige plager.
De kroppslige angstplagene skyldes hovedsakelig aktivering av den delen av nervesystemet som regulerer de indre organene våre (bl.a. hjertet, lunger og mage). Når denne delen av nervesystemet aktiveres, kan en rekke ulike symptomer oppstå, for eksempel hjertebank, svetting, kvalme, oppkast og diaré.
Noen får økt trang til å tisse, andre får press i brystet og vansker med å puste. Hos andre er det muskelspenninger som dominerer. I tillegg opplever mange nummenhet og uvirkelighetsfølelse.
Mer informasjon
Vi vil anbefale deg å gå inn på denne lenken hvis du ønsker å lese mer selv. Her ligger det også godt selvhjelpsmateriell: Angstlidelser | Norsk forening for kognitiv terapi
Her er også en nettressurs utformet som et kurs: Assistert Selvhjelp – Få bedre psykisk helse via internett