Psykose / Bipolar

Det hender at folk sier de er «deprimerte» når de egentlig mener at de er litt triste og lei seg. Å være trist og lei seg av og til er en del av livet, og er ikke nødvendigvis et tegn på psykisk lidelse.

Det å være trist er en følelse som ofte kommer som en reaksjon på noe, for eksempel en dårlig dag på jobben, eller en krangel med en venn. Det er også naturlig å føle tristhet når man har mistet noen man er glad i.

Å være deprimert er noe annet enn bare å være lei seg. En depresjon er en psykisk lidelse der følelse av tristhet, tomhet, mangel på glede, interesse og energi kan prege en person over flere uker i strekk. Nedenfor finner du en oversikt over symptomer på depresjon.

Symptomer på depresjon

Det er flere symptomer og tegn på depresjon. Det er mulig å ha noen av disse symptomene uten at vi kaller det en depresjon.

Verdens helseorganisasjon har bestemt at en person må ha et visst antall symptomer før vi faktisk kan kalle tilstanden depresjon eller depressiv episode. Hvilke og hvor mange symptomer man har varierer fra person til person. De forskjellige symptomene er beskrevet i diagnosemanualen ICD-10:

Typiske symptomer på depresjon: Ved depresjon har man minst to av disse symptomene:

• Du føler deg trist, lei deg eller nedstemt stort sett hele dagen i minst to uker.
• Du føler ikke den samme gleden eller interessen for ting som du vanligvis liker.
• Du føler deg trett og sliten og orker ikke det samme som før.

Andre symptomer på depresjon: Ved depresjon har man i tillegg ett eller flere av disse symptomene:

• Du har lavere selvfølelse og selvtillit enn vanlig.
• Du føler deg mindre verdt enn andre mennesker eller har skyldfølelser for ting du har gjort eller ikke gjort.
• Hvis du tenker mye på døden, kan det være et tegn på depresjon. Du kan begynne å fantasere om hvordan det ville være ikke å leve lenger, føler et ønske om å slippe unna, eller begynne å tenke på å ta ditt eget liv. Mange selvmord gjøres av mennesker som er deprimerte. Det er viktig å huske på at slike tanker er et tegn på depresjon, som vil gå over når depresjonen letter. Søk derfor hjelp hvis du har tanker om døden eller selvmord! (Se også «Tanker om selvmord»)
• Du kan få vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser om enkle ting.
• Du kan oppleve at du blir urolig og at det er vanskelig å sitte stille. Motsatt kan du oppleve at du tenker, snakker eller beveger deg langsommere enn du pleier.
• Du kan slite med søvnvansker. Det kan dreie seg om vansker med å sovne om kvelden, at du våkner i løpet av natten eller at du våkner tidligere enn det som er nødvendig. Det kan også dreie seg om større behov for søvn; at du sover mye mer enn vanlig.
• Appetitten din kan forandre seg. Du kan miste lysten på mat og gå ned i vekt. Motsatt kan du få mer lyst på mat og gå opp i vekt.

Hovedregelen er at symptomene må vare i minst to uker før vi kaller det en depresjon. I diagnosemanualen ICD-10 skilles det mellom mild, moderat og alvorlig depresjon avhengig av hvor mange symptomer man har (nummeret i parentes viser til det nummeret diagnosen har i ICD-10):

• For en mild depressiv episode (F32.0) må man ha fire symptomer til sammen.
• For en moderat depressiv episode (F32.1)må man ha minst seks symptomer til sammen.
• For en alvorlig depressiv episode (F32.2) må man ha minst åtte symptomer.

Depresjon og psykose

Depresjon er forbundet med psykose på flere måter:

• Man kan ha depresjon og i tillegg psykotiske symptomer.
• Man kan ha psykoselidelse og i tillegg depresjon.
• Hvis man har symptomer på schizofreni og samtidig depresjon (eller mani eller både depresjon og mani) kaller vi det schizoaffektiv lidelse (Du kan lese mer om dette under «Hva er kriteriene for de ulike psykoselidelsene»).
• Mange (men ikke alle) har med andre ord både depresjon og psykosesymptomer.
• Depresjon er også vanlig ved bipolar lidelse (se «Bipolar lidelse»).

Depresjon med psykotiske symptomer

Noen får hallusinasjoner eller vrangforestillinger når de er deprimerte. Da kaller man det en Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer (F32.3). Det kan typisk være at du hører stemmer som snakker nedlatende til deg, eller at du lukter ting som andre ikke kan lukte (for eksempel råttent kjøtt). Man kan få alle former for hallusinasjoner ved en dyp depresjon. Hvis tankene dine blir urealistisk negative, kan det være du er i ferd med å utvikle en depressiv vrangforestilling. En typisk depressiv vrangforestilling er at du blir overbevist om at verden ville vært et bedre sted hvis du sluttet å eksistere, eller at du har skyld i katastrofer som skjer rundt om i verden. Dette kan lede til økt selvmordsrisiko. Noen ganger kan man bli overbevist om at man er overvåket, forfulgt eller at noen er ute etter å ta en. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om dette, men noen forskningsstudier peker på at det er omtrent én av seks personer med alvorlig depresjon som utvikler psykotiske symptomer.

Psykotiske lidelser med depresjon

Mange personer opplever en depresjon i forbindelse med en psykotisk episode. Dette er ikke uvanlig. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, og depresjonen kan oppstå på ulike tidspunkter i et sykdomsforløp.

Før psykose: Mange personer har symptomer på depresjon før de får en klar psykoselidelse. Depressive symptomer er faktisk et av vanligste tidlige tegnene på en psykoselidelse. Forklaringen på at psykoselidelser ofte starter med depresjon er kanskje at man har en følelse av at noe er galt. Mange har underlige opplevelser de ikke helt klarer å finne noen forklaring på. Noen får tanker om at verden ikke er trygg og får mer angst. Det betyr selvfølgelig ikke at alle som har symptomer på depresjon også vil få psykose. Men det sier noe om at det kan være lurt å søke hjelp hvis man føler seg deprimert – husk at tidlig behandling gir større sjanse for å bli bra.

Under psykose: Mange med psykoselidelse har depresjon i den akutte psykotiske fasen. Man kan også ha noen depressive symptomer uten å ha en klar depresjon, for eksempel være lei seg og føle sterk håpløshet. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik. Kanskje skyldes det at man opplever vonde ting og ting man ikke forstår. Kanskje blir man deprimert fordi man i en periode ikke klarer å gå på skole og jobb eller være sammen med venner. Kanskje man er redd for ikke å bli frisk igjen. Kanskje har man hørt veldig negative ting om psykose.

Etter psykose: Mange får også depresjon etter at psykosesymptomene er blitt borte. Hvis man har psykosesymptomer som varer over tid, er det kanskje ikke så rart at man sørger over det man gikk glipp av. Samtidig er det nok en del som sliter med en del vanskelige tanker forbundet med det å ha hatt en psykose. Hva betyr dette for fremtiden, kan jeg bli syk igjen? Hvordan skal jeg forholde meg til venner og familie? Hva sier dette om meg som menneske? Mange plages av det vi kaller selvstigma (se eget kapittel). Summen av slike tanker kan utløse en depresjon.

Viktig! Vi vet at psykose kan være vanskelig og vondt. Samtidig vet vi at de fleste blir bedre. Hvis du føler deg deprimert, er det viktig at du vet at det finnes behandling for depresjon. Derfor er det viktig at du forteller behandleren din om hvordan du har det. Da kan du få behandling også for depresjon (og ikke bare psykose). Husk at depresjon pleier å gå over.

Behandling for depresjon

Hvis du har både psykoselidelse og depresjon, er det selvfølgelig viktig at du får behandling for begge typer symptomer. Kanskje er det også slik at bedring av noen symptomer vil føre til bedring av andre symptomer. Nedenfor finner du er en kort oversikt over former for behandling av depresjon. Som ved psykoselidelser, anbefales en kombinasjon av flere ting.

Tiltak på skole og jobb. Når man er kroppslig syk og sliten, anbefales ofte hvile. Når man er sliten fordi man er deprimert, anbefaler vi det motsatte, nemlig aktivitet! Det å ha en aktivitet på dagen er bra på mange måter: det gir struktur på dagen og du får mindre tid til å gruble over triste ting. Det å være sammen med andre kan være hyggelig. Det å ha et sted å gå til, kan gi dagen en mening. Derfor er det lurt å fortsette med jobb eller skole selv om du er deprimert.

Det samme gjelder andre aktiviteter på dagtid. Kanskje trenger du kortere dager eller færre arbeidsoppgaver en periode? Snakk med sjefen eller læreren din om dette. Konflikter med andre påvirker de fleste mennesker på en negativ måte.

Er det konflikter på jobben eller i klassen din, bør du også snakke med noen om dette. Behandleren din kan hjelpe deg med tiltak på jobb eller skole.

Fysisk aktivitet er bra for mye og mangt. Visste du at regelmessig fysisk aktivitet kan føre til færre depressive symptomer? Det anbefales at man har en halv times aktivitet de fleste av ukens dager. Aktiviteten kan tilsvare en rask spasertur.

Det viktige er ikke hvilken aktivitet man driver med (gåing, jogging, trening med vekter osv), men at man faktisk er i aktivitet og får opp hjerterytmen. Fysisk aktivitet bør kombineres med andre former for behandling.

Har du hørt om «Aktiv på dagtid»? Det er et rimelig treningstilbud mange steder i Norge til personer som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet (Se aktivdagtid.no).

Du kan også lese mer om fysisk aktivitet på «Livsstilsråd» under «Tips på veien framover».

Samtalebehandling virker mot depresjon. Du bør få informasjon om depresjon og hvordan du kan mestre depresjon. Målet er å lære seg metoder du kan bruke også etter at samtalebehandlingen er ferdig. Det finnes flere former for samtalebehandling, for eksempel kognitiv atferdsterapi (Se «Hvilke typer behandling hjelper?» under «Utredning og behandling»).

For noen pasienter vil en terapi også innebære at man avdekker mer dypereliggende problemer. Dette vil man som regel finne ut av å jobbe med på en måte som er tilpasset din situasjon.

Medisiner mot depresjon. Hvis annen behandling ikke hjelper, eller hvis du har hatt depresjon før, bør du sammen med legen din vurdere om du skal bruke legemidler mot depresjon. Disse kalles antidepressive legemidler eller antidepressiv medisin.

Elektrosjokkbehandling (ECT) brukes også til behandling av depresjon, men bare på personer med alvorlig eller langvarig depresjon. Du kan lese mer om ECT på «Behandlingsformer» under «Utredning og behandling».

Mer informasjon

Du kan lese mer om behandling av depresjon her: Voksne med depresjon – Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten.pdf (helsedirektoratet.no)

Kilder

Voksne med depresjon – Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten.pdf (helsedirektoratet.no)

Psykoselidelser – Helsedirektoratet

Jackson HJ & McGorry PD (2009) The Recognition and Management of Early Psychosis. A Preventive Approach. Camebrigde, Camebridge University Press

Ohayon MM, Schatzberg AF (2002). Prevalence of depressive episodes with psychotic features in the general population. Am J Psychiatry. 2002 Nov;159(11):1855-61.

Johnson J, Horwath E, Weissman MM (1991). The validity of major depression with psychotic features based on a community study. Arch Gen Psychiatry. 1991 Dec;48(12):1075-81.