De fleste er klar over at det er både fordeler og ulemper ved å ruse seg. Du føler deg sannsynligvis gladere, mer energisk, utadvendt og sosial når du ruser deg.
Rus
Dette er jo i seg selv en sterk motivasjon for å fortsette. Dette kan også være grunnen til at det er særlig fristende å ruse seg i vanskelige eller utfordrende perioder i livet.
Mange personer med psykoselidelse eller bipolar lidelse har en utfordring når det gjelder bruk av rusmidler. Det er viktig å vite at omtrent halvparten av alle personer med psykose- eller bipolar lidelse har perioder der rusmidler brukes på en måte som får negative konsekvenser, eller der man mister kontroll over bruken. Dette kan være uheldig for din personlige økonomi og hvordan du fungerer på skole og jobb. Det kan også påvirke forholdet til venner og familie på en negativ måte.
Sist, men ikke minst kan rusmidler forverre din psykiske lidelse. Du kan oppleve at symptomer som hallusinasjoner blir verre eller at depressive symptomer øker. Sykdomsperiodene dine kan komme oftere, vare lenger og bli vanskeligere å behandle.
Kontrollspørsmål du kan stille deg for å finne ut om du hører til gruppen som sliter med et rusproblem, kan være: Drikker du mer alkohol enn de fleste av vennene dine? Bruker du ulovlige rusmidler selv om du merker at du bli dårligere av det?
Hvis svaret er ja, håper vi du vil lese videre. Det kan være nyttig å forstå litt av hva det er som skjer når du bruker rusmidler. Kanskje kan det hjelpe på motivasjonen til å søke hjelp og gjøre noe med det?
Bruk av rusmidler ved psykose- og bipolar lidelse
Personer med psykose- eller bipolar lidelse bruker og misbruker rusmidler oftere enn andre, og det er flere teorier om hvorfor det er slik. En teori dreier seg om at rusmidler brukes for å dempe eller takle symptomer.
Forskning tyder bl.a. på at rusmidler brukes for å dempe angst og for å få sove, eller for å gjøre det lettere å være sosial og en del av et fellesskap.
En annen teori handler om at rusmidler kan utløse psykose- og bipolar lidelse tidligere enn hos dem som ikke bruker rusmidler, eller utløse disse lidelsene hos mennesker som aldri ville blitt psykisk syke hvis de ikke hadde ruset seg. Dette gjelder særlig cannabis, men også sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain.
Forskning viser at risikoen for å få diagnosen schizofreni er omtrent tredoblet dersom man har brukt cannabis, og særlig hvis man har brukt det i yngre alder (før fylte 17 år). Vi vet ikke om dette skyldes rusbruken alene, eller om andre faktorer kommer i tillegg. Trolig er det slik at man også må ha en genetisk sårbarhet for å få en psykose- eller bipolar lidelse av å bruke rusmidler.
En tredje teori sier at det ikke er noe årsaksforhold mellom rusmisbruket og den psykiske lidelsen, men at andre fellesfaktorer gjør at man er mer utsatt for å få begge deler. Det er for eksempel forskning som tyder på at de samme genene som gjør deg sårbar for å utvikle en psykose- eller bipolar lidelse, også gjør deg mer sårbar for å bli avhengig av et rusmiddel.
I tillegg kan man ha vært utsatt for traumer i barndommen, ha vokst opp i en storby eller lignende. Dette er forhold man mener påvirker hjernens evne til å takle stress. Da kan rusbruk være det som skal til for å «velte lasset» for en hjerne som kanskje er litt sårbar i utgangspunktet.
Som du skjønner, kan det være mange grunner til at man kan være mer utsatt for både rusavhengighet og psykose- eller bipolar lidelse. Sannsynligvis er det ikke bare én forklaring på at rusmisbruk og psykose- eller bipolar lidelse ofte opptrer sammen. Alle disse teoriene kan stemme, men hvert menneske vil ha sin unike forklaringsmodell for sine problemer.
Hva slags behandling kan jeg få?
Den vanligste behandlingsformen for rusproblemer er samtalebehandling (se «Utredning og behandling»). Behandlingen kan skje individuelt – det vil si alene med en behandler, eller i gruppe med flere som har liknende problemer.
De fleste som har et rusproblem er ambivalente til å slutte; de både vil og vil ikke slutte. Du kan f.eks. være usikker på om problemet egentlig er så stort at det er nødvendig å gjøre noe med det. Du kan også ha veldig lyst til å slutte helt til du kjenner et sterkt sug etter rusmiddelet igjen – og «sprekker».
I samtaler kan du få hjelp til å jobbe med motivasjonen slik at det blir lettere å bestemme seg for å slutte, og å gjennomføre et «slutteprosjekt» når du har bestemt deg. Hvis du har en psykose- eller bipolar lidelse, har du kanskje noen utfordringer som gjør det ekstra vanskelig å slutte å ruse seg.
Samtalebehandlingen vil ha fokus på disse spesielle utfordringene. Det kan for eksempel handle om hvordan du skal takle søvnproblemer uten bruk av rusmidler, hvordan du skal unngå å ruse deg når du blir oppstemt (hypoman eller manisk), eller hvordan du skal greie å være sosial uten å drikke alkohol. I gruppebehandling kan du også lære av andres erfaringer med å slutte med et rusmiddel, noe mange opplever som nyttig.
Noen ganger kan avhengigheten være såpass vanskelig å behandle at det er nødvendig med opphold på en døgninstitusjon. I tillegg til å få hjelp med å strukturere hverdagen og begrense tilgangen til rusmidler, får du mulighet til å jobbe med flere områder der du kan oppleve vansker etter lengre tids rusing. Det kan være økonomi, bolig, utdannelse eller arbeid.
Det finnes en del døgninstitusjoner som har spesialisert seg på behandling av personer som sliter med samtidig rus- og psykisk lidelse.
Det finnes også medikamentell behandling for avhengighet av enkelte typer rusmidler. Dette gjelder først og fremst alkohol og heroin. Vanligvis gis slike medikamenter kun til personer som har vært avhengige lenge, og hatt gjentatte forsøk på å slutte uten å lykkes.
Røyker du?
I så fall – opplever du også at det tilsynelatende er mye vanskeligere for deg å slutte enn det er for andre? Det kan være du er inne på noe.
Det ser i hvert fall ut til at personer med psykose- eller bipolar lidelse røyker sigaretter eller bruker andre nikotinprodukter i langt større grad enn personer uten disse lidelsene. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men teoriene er i stor grad de samme som de som er beskrevet ovenfor, det vil si at røykingen er en form for «selv-medisinering» (først og fremst for å redusere uro og/eller konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker), eller at man er genetisk mer sårbar for å bli avhengig av nikotin.
Det er kanskje også vanskelig å finne overskudd til å slutte å røyke i en hverdag med mange andre utfordringer. For de aller fleste er det likevel mye å vinne på å slutte eller begrense tobakksbruken. Det vil gi bedre helse i det lange løp.
Mange med psykose- eller bipolar lidelse har også en del fysiske helseplager, og røyking bidrar ofte til å gjøre disse verre, eller til å gi nye plager. Det finnes etter hvert mange hjelpemidler for å slutte å røyke, for eksempel «app’er», nikotinplastre og andre avvenningspreparater.
Hjelp til å slutte å røyke er også noe du kan be fastlegen din eller en annen behandler om, der dere f.eks. i samarbeid lager en «slutteplan».
Hva er rusmisbruk og rusavhengighet?
Det er forskjellige grader av rusproblematikk. Man skiller gjerne mellom skadelig bruk (misbruk) og avhengighet, der avhengighet er mest alvorlig.
Skadelig bruk (misbruk) kjennetegnes ved at det oppstår fysisk eller psykisk helseskade som følge av bruken. Eksempel på psykisk skade kan være at man blir deprimert etter å ha drukket mye alkohol. Fysisk skade kan være at man blir skadet i en slåsskamp i beruset tilstand.
Avhengighet har følgende kjennetegn:
- Du får sterk lyst eller følelse av tvang til å innta rusmiddelet.
- Du får problemer med å kontrollere rusinntaket.
- Du opplever en fysiologisk abstinenstilstand når du har sluttet med eller redusert bruken, eller du bruker rusmiddelet for å lindre eller unngå abstinenssymptomer.
- Ulike rusmidler har ulike abstinenssymptomer. Typiske symptomer er skjelving, svetting, hodepine, kvalme og uro.
- Du utvikler toleranse. Økte doser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som du tidligere fikk ved lavere doser
- Du føler økende likegyldighet overfor andres gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere rusmidler. Du bruker mer og mer tid på å skaffe eller innta rusmidler, eller komme deg etter bruken.
- Du fortsetter å ruse deg til tross for klare tegn på skadelige konsekvenser. Det kan være leverskade etter betydelig alkoholinntak, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av rusmiddelet, eller rusrelaterte kognitive vansker (f.eks. redusert oppmerksomhet, konsentrasjon eller hukommelse).
- Det kan være vanskelig å skille mellom skadelig bruk og avhengighet. Det viktigste er at du oppdager at du er i ferd med å utvikle, eller allerede har utviklet et rusproblem, slik at du kan få hjelp før det blir alvorlig og vanskelig å slutte.