Selvskading

Noen personer med psykose eller bipolar lidelse selvskader. Det vil si at de skader seg selv, uten å ha noe ønske om å dø.

Hvorfor skader noen seg selv?

Mange forteller at selvskadingen gjerne skjer i situasjoner med sterk psykisk smerte og intense negative følelser, som sinne, tristhet eller angst. Selvskading kan dempe slike følelser, og få en til å føle seg bedre i øyeblikket. Noen personer selvskader når de kjenner seg følelsesmessig nummen – selvskading kan få dem til å føle noe. Andre sier at selvskading kan gi en opplevelse av økt kontroll over kropp, tanker og følelser.

Selvskading kan også være en måte å fortelle andre om hvordan en har det når det er vanskelig å sette ord på det man føler. Det er med andre ord ulike grunner til selvskading. Selvskading kan kanskje best beskrives som en mestringsmåte som kan virke akkurat i øyeblikket, men som ikke er til hjelp over tid.

For noen utvikler selvskading seg til et gjentatt mønster. Når dette skjer bør du stoppe opp og snakke med noen du har tillit til. Da er det nemlig en reell fare for at selvskadingen kan stå i veien for at du skal få det bedre. Snakk med noen du har tillit til om hvordan du har det og at du trenger hjelp. Heldigvis kan man lære seg andre måter å mestre på, og med øvelse virker disse bedre over tid.

Hvor vanlig er selvskading?

Omtrent en av fem i alderen 12-18 år beskriver at de har hatt en eller flere episoder med selvskading. Det er flest jenter i tenårene som har selvskadet, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. Hos voksne er det litt færre – rundt fem prosent.

Når starter selvskading, og hvor lenge varer det?

Selvskading starter ofte i alderen 12 – 15 år, men både ned til 10 år og høyere alder er ikke uvanlig. Cirka en av fire tenåringer som har selvskadet, sier at de har skadet seg kun én gang. En del selvskader gjentatte ganger i en kort periode, men etter en stund stopper de av seg selv. For noen kan selvskading vare over flere år. Da beskriver mange et mønster hvor de selvskader i en periode, gjerne på grunn av en vanskelig livssituasjon. Mellom slike perioder med mye stress kan de så ha perioder med sjelden eller ingen selvskading.

Hvem skader seg selv?

Selvskading starter altså gjerne i en vanskelig livssituasjon. Det kan være opplevelser av å bli utestengt i sosiale sammenhenger, mobbing eller konflikter med personer som er viktig for en. Generelt kan man si at situasjoner som øker opplevelsen av kaos, og hvor negative følelser blir mer intense, svekkes vår evne til å håndtere situasjoner godt.

Fra naturens side er enkelte mer sårbare for å reagere med sterke følelser, og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først reagerer sterkt på noe. Undersøkelser viser også at en del som selvskader har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten. Dette kan gjøre dem mer sårbar for selvskading. Eksempler på slike traumatiske hendelser kan være gjentatte overgrep eller vold i barndom og oppvekst.

Selvskading kan også oppstå i forbindelse med psykiske plager, og vi vet at personer med psykose- eller bipolar lidelse er mer utsatt for selvskading enn befolkningen ellers. Dette er kanskje ikke så rart – i perioder når psykosen eller stemningslidelsen er mest intens er man jo mer utsatt for negative følelser, tankekaos og stress.

Er selvskading ved psykose annerledes?

I noen svært sjeldne tilfeller kan psykosesymptomer (vrangforestillinger og/eller stemmer) gi impulser til farlig selvskading som krever rask handling. For noen er plagsomme nærpsykotiske eller psykotiske symptomer med på å trigge selvskading. Det kan for eksempel være stemmehøring med stemmer som sier negative ting. Likevel ser det ut til at de fleste personer med psykose og bipolar lidelse selvskader av de samme utløsende årsakene og har samme funksjon som hos befolkningen for øvrig.

Det viktigste er uansett: Siden selvskading arter seg så forskjellig fra person til person gjelder det alltid å finne ut hvorfor akkurat du selvskader. Da kan du lettere finne andre og bedre måter å mestre problemene dine på. Dette kan det være nyttig å gjøre sammen med en behandler.

Smitter selvskading?

Det å høre om eller se andre som skader seg selv kan trigge personer som tidligere har skadet seg til å selvskade. Det kan også påvirke personer som er sårbare til å prøve selvskading. Dette kan skje i behandlingsinstitusjoner, på skoler, i ungdomsmiljøer og i sosiale medier.

Detaljerte beskrivelser av selvskademetoder og -episoder i sosiale media med høy grad av identifisering med situasjonene og personene, øker også sjansen for å trigge selvskading hos andre. Samtidig kan nettet være et sted hvor mange finner fellesskap og støtte. Det er derfor viktig å være bevisst på hvordan man forholder seg til ulike nettsteder og sosiale medier dersom man plages med selvskading, både for egen og andres del.

Nøktern omtale av selvskading som forteller hvilke negative følger selvskading kan ha, og som oppfordrer til å søke hjelp og støtte, er ikke skadelig.

Er selvskading det samme som selvmordsforsøk?

Selvskading skiller seg fra selvmord og selvmordsforsøk ved at handlingen ikke er utført med en tanke eller et ønske om å dø. Faktisk er det slik at en del rapporterer at selvskading noen ganger gjøres for å unngå å handle på tanker om selvmord. Men cirka en tredjedel av de som har tilbakevendende episoder med selvskading har også gjort selvmordsforsøk. Grunnen til dette er nok at både selvskading og selvmordstanker kan trigges ved intens psykisk smerte. Å finne andre måter å mestre problemer på vil kunne bidra til å øke livslysten og redusere selvmordsrisiko.

Hva kan familie og venner gjøre?

Det kan være vanskelig å forstå at noen påfører seg selv fysisk smerte hvis man ikke selv har opplevd den overveldende psykiske smerten eller følelsesmessige nummenheten som mange personer som skader seg selv beskriver. Det viktigste vi alle kan gjøre som medmennesker er å våge å bry oss. Tørre å spørre noe som dette: «Du er viktig for meg og jeg har lagt merke til at du har sår på armen. Er det noe som har plaget deg i det siste?» Det er viktig at vi da tar oss tid til å lytte og viser at vi virkelig prøver å forstå hva som plager den vi bryr oss om.

Det er en myte at man setter noen på tanken om å skade seg selv ved å spørre om selvskading når spørsmålet kommer i en fortrolig samtale. At noen våger å bry seg og er oppriktig interessert i å være til hjelp, oppleves nesten alltid som godt, selv om personen du spør er avvisende eller ikke åpner seg med en gang.

De vanskelige og ofte skambelagte følelsene forbundet med selvskading hindrer mange i å søke hjelp. Når noen først våger å åpne seg, vil de fleste oppleve det som lindrende å snakke om det som er vanskelig. Emosjonell støtte kan være det som hjelper en person til å ta det vanskelige valget om å bestemme seg for å søke og å motta hjelp. Selv om vi ikke forstår selve handlingen – kan vi altså prøve å forstå og være støttende til smerten som ligger bak.

Hva slags behandling hjelper for selvskading?

Det er god grunn til håp. De fleste klarer å stoppe med selvskading etter hvert. For noen skjer det når de får mindre plager knyttet til den psykiske lidelsen. Men noen ganger kan det være nødvendig å jobbe med årsakene til selvskading direkte og finne nye måter å mestre tanker, følelser og relasjoner på.

Å endre måten man takler ting på er imidlertid vanskelig for alle. Samtalebehandling er anbefalt for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelser. Det gjelder derfor å finne en behandler du kan ha tillit til og jobbe sammen med. Hvis du ikke lykkes med det på første forsøk – prøv på nytt. Ikke gi opp troen på at det finnes en behandler som er en god match for deg!

Behandling som har vært til hjelp for mange kjennetegnes ved at man jobber med å kjenne igjen, beskrive og uttrykke følelser. Behandlingen innebærer også som regel at man arbeider med nye måter å mestre intense følelser, relasjoner og situasjoner på. Typiske tema en kan jobbe med er triks for å regulere følelser, ferdigheter i å kommunisere med viktige personer i livet, hvordan unngå å gjøre situasjonen verre og ferdigheter i å handle klokt i vanskelige situasjoner.

Kilder

Mer informasjon og kilder brukt her finner du på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sin ressursside Fakta om selvmord og selvskading.