Psykose / Bipolar

Norsk psykologforening har laget en video om bipolar lidelse:

 

Ofte vil du oppleve å ha episoder med depresjon. Dette vil veksle med perioder med normalt (eutymt) humør uten symptomer, og perioder med oppstemt humør (mani eller hypomani).

Ved oppstemt humør føler du deg typisk gira, svært energisk og har ofte lite søvnbehov.

Bipolar lidelse, type I eller II?

De to vanligste typene, type I og type II har depresjoner over flere uker til felles. I det diagnosesystemet som brukes i Norge (ICD-10) finnes ikke dette skillet, men dette er noe som er hentet fra amerikansk praksis (DSM-5).

Skillet mellom de to typene er basert på hvor oppstemt du blir i de oppstemte periodene. Vi skiller mellom såkalt mani (type I) og hypomani (type II).

Det er ikke alltid så enkelt å skjelne mellom disse to typene, da det stort sett er de samme tegnene som er tilstede mens graden av disse symptomene varierer.

Som en grov tommelfingerregel sier vi at en tydelig mani ofte er kjennetegnet ved det følgende: andre opplever deg som veldig annerledes, du mister evnen til å fungere i hverdagen, har åpenbare vanskeligheter med å skille mellom virkelighet og fantasi, handler ukritisk eller må legges inn.

I diagnoseboka ICD-10 skiller man mellom ulike typer som har fått hvert sitt nummer. De viktigste er:

• F30 Manisk episode – kun mani, har ikke hatt en depressiv episode
• F30.0 Hypoman episode
• F30.1 Mani uten psykotiske symptomer
• F30.2 Mani med psykotiske symptomer
• F31 Bipolar affektiv lidelse – betyr at man har hatt episoder begge veier
• F31.1 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk uten psykotiske symptomer
• F31.2 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk med psykotiske symptomer
• F31.4 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer
• F31.5 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon med psykotiske symptomer

Manisk episode

Manien er den mest ekstreme formen for oppstemt episode. Ved en manisk episode kan andre merke at du har et tydelig oppstemt eller irritabelt humør som ikke er typisk deg. Samtidig opplever du forskjellige andre symptomer.

Her er en liste over symptomer på mani, og du skal ha, det første sammen med to-tre av de øvrige tegnene i minst en uke, for å få diagnosen.

• Overdrevent oppstemt eller irritabelt humør over flere dager (dette tegnet må være tilstede). Humøret passer ikke nødvendigvis til situasjonen. Du kan for eksempel bli spøkefull i situasjoner hvor det kanskje ikke passer seg helt. Ved mer irritabel mani kan du på den andre siden ha en lavere terskel for å skjelle ut folk enn det du har til vanlig.
• Du kan bli mye mer aktiv enn vanlig.
• Du prater veldig mye, og andre har vanskeligheter med å komme til.
• Opplevelse av at tankene raser fort gjennom hodet. Alt går raskere ved mani og ofte synes du at verden rundt deg er for langsom. Dette kan bidra til at du blir irritert.
• Du kan dessuten miste hemninger som du normalt har slik at du lettere kommer i snakk med folk du ikke kjenner.
• Veldig lite søvnbehov. Du kan føle deg uthvilt etter tre timers søvn, eller kanskje føle at du ikke trenger søvn i det hele tatt.
• Økt selvtillit i forhold til hva du pleier. Iblant kan dette forekomme i ekstrem grad slik at du for eksempel føler at du har gudommelige krefter eller er best i verden (se vrangforestillinger). Det kan også være mildere varianter sånn at du kun føler deg bedre enn du pleier å gjøre.
• Vansker med å holde tråden i det du gjør, du blir lett avledet av inntrykk som fort oppleves som interessante. Kanskje setter du i gang mange forskjellige prosjekter som det kan være vanskelig å fullføre.
• Du kan miste evnen til å se farer og ta større sjanser enn ellers. Noen er mer ukritiske med hensyn til bilkjøring eller bruker rusmidler i større grad enn ellers.
• Mange bruker veldig mye penger i disse periodene og gjeld som du har opparbeidet deg ved en mani kan være et stort problem i etterkant.
• Økt seksuell lyst og energi. Ettersom du kan få økt seksuell lyst og dessuten ha mindre hemninger og har lettere for å ta kontakt med andre når du er manisk kan dette lede til at du har seksuelle relasjoner med folk du vanligvis ikke ville omgås så intimt med.
• Noen opplever psykotiske symptomer som vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Det kan typisk handle om å føle seg som den nye Jesus eller Elvis, at du kan styre verden, eller å høre stemmer som snakker til deg. Inntrykk som farger, lyder, detaljer og symboler kan oppleves som sterkere og som særlig betydningsfulle. Noen føler seg mistenksomme ovenfor andre, eller er overbevist om at de er forfulgt.

Kriterier på hypomani

Hypomani er en mildere form for mani (betyr egentlig «mindre grad av mani»). Ved hypomani kan de som kjenner deg godt merke en forskjell fra hvordan du pleier å være.

Det er ikke slik at folk flest vil merke noe rart eller annerledes ved deg når du har en hypomani.

Per definisjon kan man ikke ha psykotiske opplevelser ved en hypomani, eller bli så kaotisk at man ikke klarer å gå på skole, jobb eller trenger å bli innlagt. Dersom noe av dette er tilfellet er det en mani og ikke en hypomani.

En hypomani skal vare i minst fire dager, og man bør ha det første symptomet i listen under i tillegg til to – tre andre symptomer. Symptomene leder til noe forstyrrelse av dagliglivets normale funksjon.

• Lett oppstemt eller irritabelt humør over minst fire dager (dette tegnet må være tilstede).
• Økt aktivitet og rastløshet. Ofte føles dette positivt. Du får gjort mange ting og kan være svært effektiv.
• Du kan føle et sterkt behov for å få sagt ting, og snakker mer enn du ellers gjør.
• Du kan få konsentrasjonsvansker, selv om mange opplever bedret konsentrasjon ved hypomani. Noen kan bli lettere distrahert av ting som skjer rundt enn ellers.
• Du kan føle mindre behov for å sove og kan føle deg uthvilt etter omtrent 3 timers søvn.
• Du kan føle økt seksuell lyst og energi, men er som regel ikke så ukritisk som ved mani.
• Du bruker kanskje litt mer penger enn ellers, eller gjør ting du vanligvis ikke ville ha gjort, men ikke slik at det får alvorlige konsekvenser for deg.
• Du kan bli mer sosial og komme lettere i snakk med folk, kan ta opp kontakt med bekjente og lettere dele ting du kanskje ellers ville holdt for deg selv. Folk oppfatter deg som regel som en svært hyggelig og omgjengelig person. Hvis du har den mer irritable varianten kan du imidlertid oppleves som det motsatte.

Psykose ved bipolar lidelse

Mer enn halvparten av alle mennesker med bipolar type I lidelse opplever noen form for psykose når de er deprimert eller maniske. Dette kommer typisk når depresjonen eller manien er på sitt verste. Ved bipolar type II er det omtrent en av fem som opplever psykose, og da er det altså kun i depresjonene man kan ha psykose.

Vrangforestillinger

Vrangforestillinger kan forklares som noe du er overbevist om, men som ingen rundt deg er enig i. Vrangforestillinger kan oppleves som positive eller negative.

Eksempel på positive vrangforestillinger, som er særlig vanlige ved mani, kan være ideer om å være spesielt god/verdensmester i noe som man vanligvis ikke mestrer så godt (grandios vrangforestilling).

Et annet eksempel er at en kjent person er forelsket i deg (erotoman vrangforestilling). Det er også mulig å ha negative vrangforestillinger i maniske faser.

Eksempel på negative vrangforestillinger kan være å være forfulgt eller iakttatt uten å være det (persekutorisk vrangforestilling).

Noen ganger er vrangforestillingene knyttet til depresjon. Ideer som typisk utvikler seg da er at verden ville være et bedre sted hvis man ikke levde, eller at man er ansvarlig for alle katastrofer i verden.

Alle typer av vrangforestillinger kan oppstå i løpet av en manisk eller depressiv fase ved bipolar lidelse.

Hallusinasjoner

Du kan også oppleve hallusinasjoner som kan komme fra alle sanser. Noen hører stemmer eller ser ting som andre ikke kan se. Noen kjenner lukter som ikke er der, eller opplever å bli tatt på selv om de er alene.

Depressiv episode

Er jeg trist eller deprimert?

Ordet depresjon brukes litt forskjellig i dagligtale og innenfor helsevesenet. Det hender at folk sier de er «deprimerte» når de egentlig mener at de er litt triste og lei seg.

Å være trist og lei seg av og til er en del av livet, og er ikke nødvendigvis et tegn på psykisk lidelse. Det å være trist er en følelse som ofte kommer som en reaksjon på noe, for eksempel en dårlig dag på jobben eller en krangel med en venn.

Det er også naturlig å føle tristhet når man har mistet noen man er glad i.

Å være deprimert er noe annet enn bare å være lei seg. En depresjon er en psykisk lidelse der følelse av tristhet, tomhet, mangel på glede, interesse og energi kan prege en person over flere uker i strekk.

Depresjon kan også føre til at man ikke klarer å gjøre det man pleier å gjøre, for eksempel gå på skole, jobb eller være sammen med andre. I diagnosemanualen ICD-10 kalles dette «en depressiv episode».

Heldigvis finnes det behandling for depresjon, og tilstanden går som regel over etter hvert.

Hvem blir deprimert?

Både personer med psykose- og bipolar lidelse kan få en depresjon. Depresjon er også relativt vanlig i befolkningen generelt, det vil si at omtrent en fjerdedel av oss vil oppleve en depresjon i løpet av livet.

Alle kan bli deprimerte, men mennesker som har vært utsatt for traumatiske livshendelser, bruker rusmidler eller har nære slektninger som har vært deprimerte er mer utsatt.

Både depressive og maniske episoder kommer ofte i etterkant av hendelser som har vært belastende. Det er også noen kroppslige tilstander som kan gi symptomer som ligner depresjon.

Det er forskjellige grunner til at man får depresjon, og derfor er det viktig å snakke med en lege eller psykolog om plagene dine.

Depresjon er vondt og kan være alvorlig; derfor er det viktig å søke hjelp.

Symptomer på depresjon/depressiv episode

Det er flere symptomer og tegn på depresjon. Det er mulig å ha noen av disse symptomene uten at vi kaller det en depresjon.

Verdens helseorganisasjon har bestemt at en person må ha et visst antall symptomer før vi faktisk kan kalle tilstanden depresjon eller depressiv episode.

Hvilke og hvor mange symptomer man har varierer fra person til person. De forskjellige symptomene er beskrevet i diagnosemanualen ICD-10:

Typiske symptomer på depresjon

Ved depresjon har man minst to av disse symptomene:

• Du føler deg trist, lei deg eller nedstemt stort sett hele dagen i minst to uker.
• Du føler ikke den samme gleden eller interessen for ting som du vanligvis liker.
• Du føler deg trett og sliten og orker ikke det samme som før.

Andre symptomer på depresjon

Ved depresjon har man i tillegg ett eller flere av disse symptomene:

• Du har lavere selvfølelse og selvtillit enn vanlig.
• Du føler deg mindre verdt enn andre mennesker, eller har skyldfølelser for ting du har gjort eller ikke gjort.
• Hvis du tenker mye på døden, kan det være et tegn på depresjon. Du kan begynne å fantasere om hvordan det ville være ikke å leve lenger, føler et ønske om å slippe unna, eller begynne å tenke på å ta ditt eget liv.
• Mange selvmord gjøres av mennesker som er deprimerte. Det er viktig å huske på at slike tanker er et tegn på depresjon, som vil gå over når depresjonen letter. Søk derfor hjelp hvis du har tanker om døden eller selvmord! (Se også «Tanker om selvmord»)
• Du kan få vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser om enkle ting.
• Du kan oppleve at du blir urolig og at det er vanskelig å sitte stille. Motsatt kan du oppleve at du tenker, snakker eller beveger deg langsommere enn du pleier.
• Du kan slite med søvnvansker. Det kan dreie seg om vansker med å sovne om kvelden, at du våkner i løpet av natten eller at du våkner tidligere enn det som er nødvendig. Det kan også dreie seg om et større behov for søvn; at du sover mye mer enn vanlig.
• Appetitten din kan forandre seg. Du kan miste lysten på mat og gå ned i vekt.
• Motsatt kan du få mer lyst på mat og gå opp i vekt.

Hovedregelen er at symptomene må vare i minst to uker før vi kaller det en depresjon. I diagnosemanualen ICD-10 skilles det mellom mild, moderat og alvorlig depresjon avhengig av hvor mange symptomer man har (nummeret i parentes viser til det nummeret diagnosen har i ICD-10):

For en mild depressiv episode (F32.0) må man ha fire symptomer til sammen.
For en moderat depressiv episode (F32.1) må man ha minst seks symptomer til sammen.
For en alvorlig depressiv episode (F32.2) må man ha minst åtte symptomer.

Depresjon med psykotiske symptomer

Noen får hallusinasjoner eller vrangforestillinger når de er deprimerte. Da kaller man det en Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer (F32.3).

Det kan typisk være at du hører stemmer som snakker nedlatende til deg, eller at du lukter ting som andre ikke kan lukte (for eksempel råttent kjøtt).

Man kan få alle former for hallusinasjoner ved en dyp depresjon. Hvis tankene dine blir urealistisk negative, kan det være du er i ferd med å utvikle en depressiv vrangforestilling.

En typisk depressiv vrangforestilling er at du blir overbevist om at verden ville vært et bedre sted hvis du sluttet å eksistere, eller at du har skyld i katastrofer som skjer rundt om i verden. Dette kan lede til økt selvmordsrisiko.

Noen ganger kan man bli overbevist om at man er overvåket, forfulgt eller at noen er ute etter å ta en. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om dette, men noen forskningsstudier peker på at det er omtrent èn av seks personer med alvorlig depresjon som utvikler psykotiske symptomer.