Myter om bipolar lidelse

Det eksisterer en del myter om bipolar lidelse. Her følger noen av de vanligste av disse mytene:

1. MYTE: «Bipolar lidelse er en sjelden diagnose»

Usant. Det er omtrent en prosent av befolkningen som har bipolar type 1 lidelse. Forekomsten av bipolar lidelse type II lidelse er mindre kartlagt, men anslagsvis er det omtrent like mange med denne varianten. Lidelsen er like vanlig hos menn som hos kvinner.

2. MYTE: «Bipolar lidelse er bare et annet navn på humørsvingninger»

Usant. De fleste mennesker føler svingninger i humøret av og til. Humørsvingninger hos personer med bipolar lidelse er veldig forskjellige sammenlignet med de som ikke har denne lidelsen. Personer med bipolare svingninger har lengre episoder med depresjon og hypomani/mani som påvirker evnen til å fungere på jobb, skole, i sosiale relasjoner og det å ivareta sin private økonomi.

3. MYTE: «Personer med bipolar lidelse veksler mellom mani og depresjon hele tiden»

Usant. De aller færreste har et slikt sykdomsforløp. Depresjon og mani er sykdomsepisoder som kan avløse hverandre, eller som oppstår alene. Som regel har man relativt symptomfrie perioder mellom sykdomsepisodene.

4. MYTE: «Personer med bipolar lidelse er veldig glade når de er i en manisk periode»

Dette stemmer for noen, men langt fra for alle. Man kan gå inn i en manisk fase og føle seg glad, men dette kan gå over i noe annet som for eksempel frykt eller sinne. Kjennetegnet for mani er høyt eller irritabelt stemningsleie.

5. MYTE: «Det finnes en test som slår fast om man har bipolar lidelse»

Usant. Det finnes ingen genprøve, blodprøve eller billeddiagnostisk test som kan vise om du har bipolar lidelse eller ei. Hvis andre personer i familien har hatt bipolar lidelse, har man en noe økt risiko for å få denne lidelsen selv i forhold til personer uten bipolar lidelse i familien. En slik arvelig disposisjon er ikke i seg selv et grunnlag for å stille diagnosen. Det er symptombildet og sykehistorien som avgjør om man har en bipolar lidelse eller ei. Diagnosen bør stilles etter utredning hos psykolog eller lege.

6. MYTE: «Bipolar lidelse kan først diagnostiseres etter at man har fylt 18 år»

Usant. Forskerne peker på at lidelsen i sjeldne tilfeller kan starte i barndommen, men at symptomene ofte er mer diffuse og vanskelige å skjelne fra andre tilstander i tidlig alder. Gjennomsnittsalderen for å få fastsatt en diagnose er 25 år. De fleste som får diagnosen, har hatt symptomer som unge.

7. MYTE: «Personer med bipolar lidelse bør ikke ta antidepressiva»

Usant i noen tilfeller. Det er en økt risiko for å utvikle mani dersom man har bipoler lidelse og tar antidepressiv medisin. Antidepressiva kan likevel være nødvendig i en kortere periode hvis du har en dyp depresjon som varer over tid.

8. MYTE: «Bortsett fra medisiner og psykiatrisk behandling, er det lite man kan gjøre ved bipolar lidelse»

Usant. Selv om medisiner og samtaleterapi er viktig, er riktig livsstil til god hjelp. Regelmessig fysisk aktivitet, næringsrik kost og gode søvnrutiner kan ha god effekt når det gjelder å forebygge nye episoder. Ved å kjenne igjen sine egne tidlige tegn på forverring, som for eksempel at man våkner grytidlig i en manisk periode, kan man nå å søke hjelp i en tidlig fase. Dette vil for mange være nok til å unngå tilbakefall.