Psykose / Bipolar

Noen blir syke allerede som barn, selv om det er uvanlig, og noen blir syke senere i livet. De tidligste tegnene kan for mange være søvnvansker og angst.

Andre tidlige tegn kan være milde svingninger mellom depresjon og oppstemthet, følelsesmessige svingninger i hverdagen, selvskading og kortere psykotiske opplevelser.

Har du slike tegn er det dermed ikke sikkert at du får en bipolar lidelse på sikt.

Denne typen opplevelser er ikke uvanlige i ungdomsårene.

Mild depresjon eller oppstemthet

Depresjon over noen dager i strekk, eller over lenger tid men med færre symptomer, er vanlig hos mennesker som etter hvert utvikler bipolar lidelse.

Noen har også kortere oppstemte episoder eller perioder med noen men ikke så mange symptomer samtidig som ved hypomani.

Psykotiske symptomer

Noen har opplevd kortvarige hallusinasjoner eller hatt ideer hvor en i korte glimt mister virkelighetsforankringen og så kommer til seg selv igjen.

Dersom du opplever dette trenger ikke det å bety at du vil få en alvorlig psykisk lidelse på sikt, men noen av dem som etter hvert blir syke med bipolar lidelse eller en psykoselidelser har hatt korte gjennombrudd før sykdommen ble tydelig for en selv eller andre.

Søvnvansker

Noen mener at bipolar lidelse på mange måter er en søvnsykdom, da mennesker med denne lidelsen ofte har vansker med å holde et stabilt døgnmønster.

Det å ha perioder hvor man ikke trenger særlig søvn og andre perioder hvor man trenger mer er også et vanlig fenomen, som sikkert de fleste kjenner igjen i noen grad i forhold til sommer- og vintermåneder.

Hvis man derimot får problemer med å komme seg på skolen, jobb eller få gjort det man skulle ønske, kan dette være et tegn på at man kan være sårbar for å få bipolar lidelse.

Angst

Frykt er en overlevelsesmekanisme som finnes hos alle mennesker og som gjør oss i stand til å reagere lynraskt hvis det oppstår en farlig situasjon.

Angst er når kroppen viser tegn på frykt, selv om du ikke er i en direkte farlig situasjon. Angst kan beskrives som kroppens «brannalarm» som begynner å ringe selv om det ikke brenner.

Det er ikke farlig å ha angst, men det er veldig ubehagelig. Mange har opplevd angst i en periode før de blir syke, men det er også vanlig hos mennesker som ikke utvikler noen annen form for psykisk lidelse.

Angst kan komme i form av panikkangst (hvor du plutselig blir redd og får en rekke fysiske symptomer som for eksempel hjertebank, pustevansker, svetting, skjelving). Du kan føle at det er vanskelig å være rundt andre mennesker og du kan være redd for å si noe feil, at det skal synes at du er flau eller lignende (sosial angst).

Andre begynner å bruke mye tid på å gruble og bekymre seg over små ting i hverdagen (generalisert angst).

Raske svingninger i følelsene

Det er en normal del av tenårene å ha sterke følelser knyttet til hva som skjer rundt enn, og iblant uten at man helt skjønner hvorfor.

Det å svinge mellom tristhet, sinne, frykt og glede flere ganger om dagen kan for noen oppleves som spesielt vanskelig.

Mange psykiske lidelser er knyttet til det å svinge mye følelsesmessig. Det er for eksempel et vanlig symptom ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er også vanlig ved ADHD, eller om du har hatt spesielle utfordringen i barndommen, for eksempel vært utsatt for overgrep i form av vold, mobbing eller seksuelt misbruk.

Rusmidler kan også forsterke slike opplevelser.

Det å ha svingninger knyttet til humøret er derfor ikke noe som kun gjelder personer som er i ferd med å utvikle en bipolar lidelse, men mange personer som har utviklet en bipolar lidelse vil kunne kjenne seg igjen i dette.

Selvskading

Noen pasienter med bipolar lidelse en trang til å skade seg, spesielt når de er deprimerte. Det kan handle om å skjære seg, brenne seg eller på annen måte påføre seg selv skade.

Selvskading kan ses som en måte å roe seg ned på når man opplever et sterkt og uhåndterbart følelsesmessig ubehag. Det å påføre kroppen sår setter i gang kroppens smertelindrende system og på denne måten kan selvskading fungere som et beroligende middel.

Det viser seg imidlertid at gjentatt selvskading fører til at man mister den opprinnelige effekten. Selvskading er derfor ingen god løsning på sikt. Det finnes bedre måter å roe seg ned på når man har det vondt.

Det å snakke med andre mennesker, gjøre pusteøvelser eller endre temperaturen sin kan koble på deler av hjernen som roer deg ned.

TIPS: Man kan fylle en balje eller vasken med iskaldt vann med isbiter i, og deretter holde seg for nesen og putte ansiktet ned i vannet, og holde det der så lenge man kan. Dette vil kople på deler av hjernen som regulerer temperatur og pust og roer sterke følelser. Tenk på det som en slags re-start av hodet og følelsene.

For de fleste er ikke selvskading å betrakte som et selvmordsforsøk. Av og til kan selvskadingen bli så alvorlig at den utvikler seg til selvmordsforsøk, og i verste fall selvmord.

Rusmidler

Det er et økt forbruk av forskjellige rusmidler hos mennesker med bipolar lidelse sammenlignet med de som ikke har denne lidelsen.

Mange har også brukt en del rusmidler før de blir syke og det finnes en mulighet for at noen rusmidler, som for eksempel hasj og marihuana, kan gjøre at man blir syk i en tidligere alder enn hvis man ikke brukte rusmidler.

For pasienter med bipolar lidelse er det viktig å få hjelp til å tenke gjennom hvilket forhold man ønsker å ha til rusmidler, og hvordan man kan redusere sjansen for at rusmidler bidrar til sykdomsepisoder.

Blir jeg syk hvis mamma, pappa eller noen i nær slekt er syke?

Svaret er at det blir man mest sannsynlig ikke, men det er en noe større risiko for personer som har slektninger med alvorlig psykisk lidelse (som bipolar lidelse, tilbakevendende depresjoner eller schizofreni).

Man regner med at omtrent 1 av 100 verden over har bipolar lidelse. Hvis man har nære slektninger (mamma, pappa, søsken eller barn) som er syke så er tallet omtrent 10-20 av 100.

Har man en enegget tvilling med diagnosen øker tallet til 40 av 100. Det er altså fortsatt 60 prosent sannsynlighet for ikke å bli syk, selv om man har en enegget tvilling med diagnosen. Men det betyr at man kanskje skal være mer forsiktig enn andre når det gjelder å ta hensyn til sin egen sårbarhet.

Det er ingen god ide å bruke rusmidler som vi vet er knyttet til økt forekomst av psykose, som for eksempel hasj og marihuana.

For de fleste som blir syke er det et samlet sett av flere ulike omstendigheter som skal til for at man blir syk. Ikke kun genetikk. Miljøet spiller også en viktig rolle.