Psykose / Bipolar

For mange personer med psykoselidelse eller bipolar lidelse vil det være nyttig med en individuell plan.

Behov for «langvarige tjenester» vil si at man har problemer som varer mer enn noen få måneder, og at man derfor har behov for hjelp over tid (men ikke nødvendigvis for alltid).

Behov for «koordinerte helse- og omsorgstjenester» vil si at man har behov for to eller flere helse- og sosialtjenester. Hvis du bare har én enkelt tjeneste, for eksempel bare går til behandling på et distriktpsykiatrisk senter (DPS), er det relativt overkommelig å holde styr på. Har du derimot flere tilbud, for eksempel både fra DPS, NAV og kanskje dagsenter i kommunen/bydelen, kan det være lurt å koordinere disse tilbudene.

Hensikten med en individuell plan er å sikre at du får den hjelpen du trenger, og at de forskjellige tjenestene som er involvert samarbeider godt. Samarbeid vil si at man fordeler ansvar for forskjellige oppgaver slik at de faktisk blir gjort, og at man unngår at det gjøres dobbeltarbeid.

En av personene fra helse- eller sosialtjenestene skal være koordinator for den individuelle planen. Koordinator er ofte (men ikke alltid) en person du allerede har kontakt med. Koordinatoren skal sørge for at du får nødvendig oppfølging. Koordinatoren skal også sørge for at de forskjellige tjenestene samarbeider, og er ansvarlig for fremdriften i den individuelle planen. Når det skal velges koordinator, skal man ta hensyn til dine ønsker og de tilbudene du har behov for å benytte deg av.

Utgangspunktet for den individuelle planen skal være dine individuelle mål, derfor er det viktig at du deltar aktivt når planen utarbeides. Dine pårørende skal også få anledning til å bli med og utarbeide planen hvis du har ønsker om dette. Det er mange mål en kan gå for i en slik plan. Mål kan for eksempel være å fullføre skole eller få seg en jobb, være mer sosial, få orden på økonomien osv. Det aller viktigste er at den individuell planen er tilpasset den det gjelder.

Her er noen generelle punkter som er sentrale i en individuell plan:

• Oversikt over personens mål, ressurser og behov for tjenester.
• Tiltak og virkemidler for å nå målene og dekke behovene.
• Tidsangivelse, det vil si klar beskrivelse av når forskjellige tiltak skal gjennomføres.
• Tydeliggjøring av hvem som har ansvar for hva.

Den individuelle planen skal oppdateres kontinuerlig. På denne måten blir den et verktøy for å samkjøre nødvendig hjelp og tjenester mot dine mål.

Du kan selv ta initiativ til at det utarbeides en individuell plan, men hovedansvaret ligger hos helse- og sosialtjenestene. Du kan be om individuell plan både hos fastlegen, hos NAV, på sykehus eller i kommunen/bydelen. Hvis du får tjenester/hjelp fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, er det kommunen som har ansvaret for at en individuell plan utarbeides. Spesialisthelsetjenesten skal være med å lage planen, og de skal også melde fra til kommunen når noen har behov for individuell

Å lage en individuell plan

Å utarbeide en individuell plan skjer over tid. Først må du samtykke til å få en plan. Samtykket gjelder både arbeidet med å utarbeide selve planen og tillatelse til å utveksle informasjon mellom de som deltar i arbeidet med utformingen. Alle som jobber med helse- og sosialtjenester har taushetsplikt, men når man skal samarbeide, må man også snakke sammen. Ved utarbeidelse av individuell plan er det derfor vanlig at hovedpersonen skriver under på et samtykkeskjema om at alle som er involvert kan snakke sammen uten å bli hindret av taushetsplikten.

Det må også velges en koordinator for den individuelle planen. Videre må du selv og koordinatoren bli enige om hvordan det skal jobbes med planen; hvor og hvor ofte dere møtes? Dere må også diskutere hvilke andre personer som skal være med i arbeidet. Er det for eksempel nyttig at NAV-veileder og fastlege er med? Det bør også diskuteres om pårørende skal være med. Ofte kalles de personene som er involvert i en individuell plan for en «ansvarsgruppe». Alle personene i ansvarsgruppen trenger ikke være med hver gang man møtes. Hvem som skal være med på møter kan avtales fra gang til gang, avhengig av hva som skal diskuteres. Hvis for mange personer er med på et møte, kan det lett bli uoversiktlig.

Hvis du har behov for en individuell plan, betyr det at du har spesifikke problemer og utfordringer som skal løses. Men det er også viktig å notere i planen hvilke ressurser du har. Alle mennesker har ressurser, og ofte er vi ikke helt bevisste på dem selv. Da er det en god anledning til å sette ord på disse. Noen ganger kan det være lurt å få litt hjelp av andre til dette; har man slitt en stund kan man bli litt «blind» på seg selv. Hvilke situasjoner føler du at du mestrer? Hva er du flink til? Hvilke styrker kan du spille på som kan hjelpe deg til å nå de målene du jobber mot?

Samtidig vil du jo ha et blikk på hva som er utfordringene dine; hva fungerer dårligere enn du skulle ønske? Hva er det du trenger eller ønsker i livet som ikke er på plass? Hvis du har flere vansker, kan det være lurt å sortere og velge ut det viktigste først.

Når ressurser og problemer er kartlagt, er det på tide å sette noen mål. Hva ønsker du i livet for å ha det godt? Husk at det er dine mål som er viktige. Det er viktig at du har en realistisk tidsplan når du setter opp mål. Noen mål kan du oppnå på kort tid, andre mål må du jobbe mot i flere år. Noen langsiktige mål krever at man først oppnår delmål. En god individuell plan bør inneholde både kortsiktige og langsiktige mål.

Alle individuelle planer skal evalueres regelmessig. Det er fordi både livet og mennesker forandrer seg, og da trenger du kanskje også å gjøre endringer i den individuelle planen. Det kan hende du trenger lenger eller kortere tid for å nå et mål, eller at du vil sette opp et nytt mål. Det kan også hende at tiltak som allerede står på planen ikke fungerer slik man hadde tenkt. Da bør dette forandres. Det kan være lurt med en evaluering omtrent hvert halvår, men behovet for dette vil variere fra person til person.

Som nevnt har alle personer med langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester rett til å få en individuell plan. Får du avslag når du ber om en plan, kan du klage til Fylkesmannen (Fylkesmannen.no). Helsearbeidere har plikt til å hjelpe deg med dette.

Kilder

Erfaringskompetanse.no (2017):1. Individuell plan – et verktøy for å tilpasse tjenester til person. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator – Helsedirektoratet

Individuell plan – en rettighet – helsenorge.no