Elektrosjokkbehandling kalles på fagspråket elektrokonvulsiv terapi og forkortes gjerne ECT-behandling. Behandlingen ble innført på 1930-tallet etter at man hadde observert at pasienter med epilepsi og depresjon så ut til å bli bedre av depresjonen etter et krampeanfall.
Hva er elektrosjokkbehandling og når brukes det?
ECT går derfor ut på å fremkalle et kontrollert «epilepsianfall». Ved ECT sendes derfor en liten mengde elektrisitet gjennom en del av hjernen til en person som er under narkose og har fått muskelavslappende midler. Strømmen fremkaller en forbigående økning av hjerneaktivitet, som gir et kort og begrenset krampeanfall. Det er økningen i hjerneaktiviteten og ikke elektrisiteten som gir bedringen.
Den økte hjerneaktiviteten som fremkalles av ECT varer vanligvis mellom 20 og 60 sekunder.
Hvem kan behandles med ECT?
De som oftest behandles med ECT er personer med alvorlig eller langvarig depresjon. ECT kan være et alternativ til behandling for personer med bipolar lidelse som ikke har effekt av andre typer tiltak. Det samme gjelder for personer med alvorlige psykotiske depresjoner, katatoni (tilstivnet kroppsholdning, noen ganger vekslende med sterk uro) eller langvarige og alvorlige maniske episoder.
Behandlingen gis som regel fordi medikamenter ikke har gitt tilstrekkelig bedring eller fordi medikamenter ikke kan gis pga. bivirkninger. ECT kan også gis før medikamenter er prøvd fullt ut hvis tilstanden er alvorlig og man vurderer at det er for farlig å vente på effekten.
Hvordan foregår behandlingen?
Behandlingen gjennomføres som regel mens du er innlagt ved akuttpsykiatrisk seksjon. Den utføres av psykiater eller lege i spesialisering i psykiatri, psykiatrisk sykepleier, anestesisykepleier og en anestesilege. Før behandlingen blir det satt inn en nål (kanyle) i en blodåre på håndryggen eller i armen.
I tillegg vil du få plassert elektroder på hodet og brystet for å registrere den elektriske aktiviteten i hjernen og hjertet under behandlingen. Du får også en blodtrykksmansjett rundt overarmen slik at blodtrykket kan overvåkes, og du får en liten sensor på en av fingrene som måler mengden av surstoff i blodet.
Du vil få puste i en maske som tilfører surstoff. Deretter blir det satt sovemedisin i nålen på hånden eller armen. Du kjenner ofte en løksmak, og sovner i løpet av noen sekunder. Mens du sover får du en injeksjon med et muskelavslappende middel. Når behandlingsteamet har forvisset seg om at du sover dypt nok og musklene dine er helt avslappet, får du stimuleringsstrømmen. Dette får nervecellene i hjernen til å aktivisere seg, og du får svake muskelrykninger.
Nervecelleaktiviteten og hjertefrekvensen registreres fra elektrodene via en maskin, og skrives ut på papir. Du sover dypt og merker verken strømstimuleringen eller de svake muskelrykningene under behandlingen.
Hvor lenge varer behandlingen?
Behandlingen gis vanligvis to til tre ganger i uken. Din behandler vurderer etter hvert, sammen med deg, hvor mange behandlinger du bør få. Enkelte personer opplever en merkbar bedring allerede etter de første behandlingene, men ofte gis 3-6 behandlinger før en merker bedring. Vanligvis gis totalt 5-12 behandlinger.
Bivirkninger og komplikasjoner
Generelt Forbigående hodepine, kvalme, svimmelhet og muskelømhet er ganske vanlig etter behandlingen
Hjerterytmen Som enhver medisinsk prosedyre har ECT en viss risiko. I sjeldne tilfeller kan ECT forårsake hjerterytmeproblemer eller andre potensielt alvorlige komplikasjoner. Denne risikoen er praktisk talt bare til stede hos eldre og pasienter med eksisterende hjertesykdom.
Skade på tenner Hovedsakelig hvis tennene er dårlige på forhånd, kan forekomme en sjelden gang.
Hukommelse og konsentrasjon En dansk undersøkelse viste at svekket hukommelse etter hver enkelt behandling er plagsomt for 30 prosent, mens 50 prosent bare merket noe og 20 prosent ingenting av dette. Konsentrasjon og hukommelse framover i tid er stort sett som før, fire dager etter siste behandling. Femten dager etter siste behandling er dette som før eller bedre enn før ECT.
En rekke avanserte undersøkelser på mennesker og forsøksdyr har ikke kunnet påvise hjerneskade etter ECT, men heller tegn på gunstige effekter på hjernen.
Klager på ECT er sjelden. Omkring en prosent av pasienter som har fått ECT har klaget på behandlingen til Norsk Pasientskadeerstatning. Av disse har omkring en promille fått medhold. Dette har som regel ikke vært på grunn av holdepunkter for hjerneskade som resultat av behandlingen, men fordi man har ment at behandlingen var for dårlig begrunnet eller at det var svakheter ved gjennomføringen.
Oppstemthet ECT kan av og til fremkalle en følelse av velvære som kan grense til oppstemthet. Dette går over i løpet av noen timer til noen dager.
Selv om mani også dempes av ECT, kan en sjelden gang mani oppstå etter bedring av depresjon med ECT. Dette skjer bare hos pasienter som er disponert for det, og det er ikke mulig å si om det skyldes ECT eller ville ha skjedd ved bedring uansett.
Kilder
Teksten bygger på informasjonsskriv som gis til pasienter før ECT-behandling ved Oslo universitetssykehus
Videbech P, Honoré M. Elektrokonvulsiv terapi (ECT). Pasienternes vurdering af behandlingen. Ugeskr Læger 2003;165:3811-3814.
Semkovska M, McLoughlin DM. Objective cognitive performance associated with electroconvulsive therapy for depression: a systematic review and meta-analysis. Biol Psychiatry 2010;68:568-577.
Bergsholm P. Tvilsom kritikk av elektrokonvulsiv behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2013;123:2338.