Psykose / Bipolar

Dette er noe du og din behandler må gå sammen om å finne ut av. Det må også tas hensyn til om du får bivirkninger og om du bruker andre medisiner. Det er med andre ord viktig finne frem til den medisinen som passer deg best.

«Jeg tror at mye er medisinenes fortjeneste at jeg klarer å nyttegjøre meg så bra av annen behandling. Jeg er klarere i hodet og lever mye mer i den virkelige verden. Men de menneskelige hjelperne er vel så viktige»

(Martine de Lange i artikkelen «Psykose og medisinering»)

Antipsykotika

Den mest brukte typen medisin mot psykose kalles ofte antipsykotika. Hjernen inneholder flere kjemiske signalstoffer, slik som dopamin og serotonin. Ved psykoser eller manier er den naturlige balansen av signalstoffene forstyrret.

Antipsykotisk medisin skal hjelpe på symptomene ved å gjenopprette balansen mellom signalstoffene. For en del er dette tilstrekkelig til å ta bort eller dempe de plagsomme tankene og opplevelsene forbundet med psykose. Du får med andre ord mer kontroll over tankene dine.

Antipsykotisk medisin vil også ofte hjelpe deg å få bedre søvn og føre til at du kjenner deg roligere. En annen viktig grunn til å ta medisin, er å hindre symptomene fra å komme tilbake.

Det finnes mange forskjellige typer antipsykotisk medisin. Samlet sett er medisinene like hverandre, men kan oppleves litt forskjellig i hvordan de virker og i hvilke bivirkninger de kan gi.

Det må derfor tas hensyn til hvilke symptomer du har og om du får bivirkninger som er plagsomme. Det er derfor ikke uvanlig at du må prøve forskjellige medisiner for å få finne den med best effekt og minst mulig bivirkninger for deg.

Dette er noe du og din behandler må gå sammen om å finne ut av.

Noen ganger går det raskt å finne riktig medisin, men for en del kan det ta litt tid. Det er derfor viktig å ikke mistet håpet og vite at de fleste får det bedre etter hvert.

Du bør ta medisinen til fast tid hver dag, for eksempel om kvelden. Det letteste er nok å gjøre det som en del av et hverdagsritual du har fra før, for eksempel tannpuss eller lignende.

Legg gjerne inn en fast påminnelse hver dag på din mobiltelefon om ta medisiner.

Det er viktig at medisinen tas som anbefalt av din lege eller psykiater. Hvis du er usikker på hvordan medisinen virker eller hvilken dose du skal, ta må du ikke nøle med å ta dette opp med behandleren din. Det samme gjelder hvis du får plagsomme bivirkninger.

Hvor lang tid tar det før medisinen virker?

Det kan ta tid før antipsykotisk medisin virker. Dette er normalt, men kan selvfølgelig være frustrerende.

Den første effekten er ofte knyttet til kroppens reaksjon på å ha medisinen i blodet, og gjør at man føler seg ekstra trøtt. Dette er egentlig en slags bivirkning, men kan gjøre deg litt roligere, mindre engstelig og gi deg bedre søvn. Ofte trenger hjernen dette til å begynne med.

Etter hvert vil ofte kroppen bli vant til medisinen og man opplever seg ikke like trøtt som ved oppstart.

Det kan noen ganger ta flere uker før du merker den egentlige effekten av medisinen. Det skyldes at det tar litt tid for cellene i hjernen å kunne reagere på den nye medisinen. Når de endelig gjør det, kan de begynne å endre produksjonen av stoffer som gjør at blant annet dopamin ikke lenger har så sterk effekt.

Deretter vil ofte de psykotiske symptomene enten bli mindre plagsomme eller forsvinne helt. Til dette skjer, er det viktig at du støtter deg til den oppfølgingen og de rådene du får av ditt behandlingsnettverk.

Hvor lenge skal man bruke medisin mot psykose?

Det anbefales å bruke medisin i minst ett til to år etter å ha vært plaget med psykotiske symptomer for første gang.

For de som har fått diagnosen schizofreni er det anbefalt å ta medisin minst to år etter første episode før man eventuelt vurderer å stoppe medisinen.

Hvis en har hatt to eller flere episoder med psykose, anbefales det å ta medisin lenger. Hvor lenge er forskjellig fra person til person.

Det er viktig at du og din behandler snakker om dette og vurderer sammen underveis.

Det er forståelig at man kan ha et ønske om å vise ovenfor seg selv eller andre at man er frisk og ikke lenger trenger medisinen. Hvis du slutter å ta medisin for tidlig, kan symptomene komme tilbake. Selv om du ikke opplever noen endringer i starten og tenker at det går greit, kan du oppleve at symptomene kommer tilbake etter noen uker eller måneder. Det er derfor viktig å ha en god dialog med behandler omkring dette.

Når du har brukt medisin lenge nok og symptomene har forsvunnet, kan du prøve å trappe ned sammen med legen din. Det er veldig viktig at du i så fall snakker med behandleren din om dette først og sammen vurderer om det er riktig tid i livet for å forsøke dette.

Når en skal slutte med medisin, er det viktig å planlegge dette i forhold til hvilke utfordringer, gjøremål og stress du er utsatt for i denne perioden.

Mange pasienter slutter med medisiner uten å fortelle det til behandleren først. Det er sikkert mange grunner til dette. Noen oppgir at de ikke ønsker å skuffe behandleren, andre orker ikke å argumentere for at de ikke ønsker medisiner når behandleren åpenbart er av en annen mening.

Som behandlere vil vi gjerne understreke at det er mye bedre for alle parter at det er åpenhet rundt dette. Det er lettere å kunne gjøre en god jobb når man er orientert. Både pasient og behandler har derfor et ansvar for å få til en god dialog rundt samarbeid om medisiner.

Åpenhet gjør det kanskje også lettere å be om hjelp om man skulle være så uheldig at symptomene kommer tilbake.

Hvilke typer medisin mot psykose finnes?

Antipsykotisk medisin deles vanligvis inn i det vi kaller for førstegenerasjons antipsykotika og andregenerasjons antipsykotika. Førstegenerasjons antipsykotika er den gruppen medisiner som først kom ut på markedet, mens andregenerasjon er nyere.

Generelt sett vurderes det som at disse to typene har like god effekt på psykosesymptomer, men at nyere andregenerasjons medisiner tolereres generelt bedre og gir betraktelig mindre bevegelsesbivirkninger.

Det er derfor mest vanlig å bruke andregenerasjons antipsykotisk medisin, men det kommer igjen an på hvordan du responderer på medisinene du har prøvd. For noen fungerer førstegenerasjons medisiner bedre.

Antipsykotisk medisin finnes som tabletter eller i flytende form. Den flytende medisinen kan drikkes eller fås i sprøyte. Medisinen som gis i sprøyte virker lenger og kalles depot. Fordi depot har en langvarig effekt, tas den sjeldnere, for eksempel bare en gang hver måned eller hver tredje måned. Dette avhenger av hvilken type medisin og dose du trenger.

Husk at mengden medisin for en type ikke er det samme som for en annen. Medisinene kan ha samme effekt, men forskjellig dosering. For eksempel kan 10 mg for en medisin være det samme som 400 mg for en annen.

Medisiner har ofte kompliserte kjemiske navn som bygger på den kjemiske sammensetningen i medisinen. Disse navnene er vanskelige å forholde seg til i dagligtalen.

Alle legemidler har derfor to navn. Det ene er navnet produsenten har valgt på medisinen (varemerket). Dette er patentbeskyttet. Det andre er fellesnavnet på det virkestoffet som er i medisinen, også kalt det generiske navnet. Som regel står dette i mindre skrift på pakningen.

Et eksempel er medisinen Abilify. Her er virkestoffet i medisinen aripiprazol. Når man snakker om kopipreparater på apoteket, betyr det som regel at noen andre har laget en kopi med samme virkestoff. Dette er ofte en billigere variant av samme medisin.

Hva når medisinen ikke hjelper?

Noen pasienter opplever ingen effekt av antipsykotisk medisin, eller at effekten er svak i forhold til bivirkningene. Om man hører til denne kategorien, og har prøvd de medikamentene som er naturlige å prøve, bør man vurdere å slutte med denne typen medisiner.

Noen kan få effekt av andre tiltak, som kognitiv terapi for å kunne lære seg å leve bedre med de symptomene de har. Andre sliter kanskje med andre typer problemstillinger i tillegg, som det å ha vært utsatt for traumer tidligere. I slike tilfeller kan det hjelpe å ta tak i det underliggende problemet. Det kan dempe symptomene.

I utlandet foregår det også spennende studier som går ut på å hjelpe folk med langvarige symptomer, slik som stemmehøring hvor vanlig behandling ikke har hjulpet (lenke om Avatar terapi nedenfor). Forhåpentligvis vil fremtiden bringe nye muligheter.

Bivirkninger av medisiner

Som ved mange andre medisiner kan også antipsykotisk medisin gi uønskede virkninger, også kalt bivirkninger. Heldigvis er de aller fleste bivirkningene forbigående og ufarlige. Bivirkningene er også vanligvis reversible, dvs at de reduseres eller forsvinner helt når dosen reduseres eller medisinen stoppes.

Noen bivirkninger forsvinner gradvis etter at du begynte med medisinen. Andre bivirkninger kan komme etter hvert og forsvinner ikke så lett. Det viktigste for å unngå bivirkninger er å finne riktig type og mengde som passer deg.

Når du begynner med en medisin er det vanlig å begynne med en liten dose. Deretter økes den gradvis. Dette er den gylne regel for alle nye pasienter med psykosesymptomer.

Noen ganger må en likevel gi høye doser. Dette er ofte nødvendig hvis du er veldig plaget med psykosesymptomer og for eksempel trenger innleggelse på sykehus. Når du er bedre vil som regel dosen kunne reduseres igjen.

Etter hvert må man prøve å finne den lavest mulige vedlikeholdsdosen. Det vil si den dosen med best mulig virkning og minst mulig bivirkning.

Vanlige bivirkninger av antipsykotisk medisin

De vanligste bivirkningene av medisinen mot psykose er trøtthet, økt appetitt, vektøkning, kvalme, tørr munn, mer spytt, treg mage, svimmelhet, tåkesyn, endret appetitt eller indre uro.

Mindre vanlige bivirkninger er for eksempel stivhet eller skjelving i musklene, uvanlige bevegelser, følelse av at du ikke kontrollerer øyemuskulaturen eller endret seksuallyst.

Ved oppstart av antipsykotisk medisin er det vanlig å ta blodprøver eller EKG da medisinene for noen kan påvirke hjerterytmen eller gjøre endringer i blodet. Ved å følge med på dette kan man forhindre at det skjer.

Antipsykotisk medisin som ofte brukes

Listen under gir en enkel oversikt over de antipsykotiske medisinene som brukes mest. For hver medisin vil virkestoffet stå skrevet først og navnet på medisinen i parentes.

Olanzapin (Zyprexa)

Olanzapin er medisin som ofte brukes mot psykosesymptomer ved schizofreni, behandling av mani eller som forebyggende medisin ved bipolar lidelse. Olanzapin virker ofte beroligende (sederende) i starten. Den brukes derfor ofte ved akutte psykotiske eller maniske symptomer ettersom den virker raskt på uro, angst og søvnvansker.

For mange er den også en god medisin for å behandle eller forebygge psykotiske symptomer på sikt. Den gir lite bivirkninger i form av vansker med bevegelse (motoriske), men er kjent for å kunne gi vektøkning, trøtthet og endringer i forbrenningen. Det er spesielt ved oppstart av Olanzapin at noen kan legge på seg. Samtidig er det ikke slik at alle som tar Olanzapin vil legge på seg eller kjenne bivirkninger.

Det er viktig at det regelmessig følges opp med vektmåling og blodprøver. Olanzapin finnes i både tablettform, sprøyter eller depotsprøyter (ZypAdhera – som gir langvarig effekt). Vanligvis gis Olanzapin som tablett i doser mellom 5-20 mg per døgn, men dette kan variere fra person til person. Depotsprøytene gis hver andre, tredje eller fjerde uke, litt avhengig av behov.

Risperidon (Risperdal)

Risperidon er en medisin som ofte brukes ved psykoselidelser, slik som schizofreni. Den brukes også noen ganger i behandlingen av maniske episoder i forbindelse med bipolar lidelse. Mange har god effekt av denne, og den er kjent for å gi få bivirkninger i moderate doser.

Ved høyere doser kan det lettere oppstå bivirkninger og særlig hormonelle endringer som kan føre til utskillelse av melk fra brystene.

Andre bivirkninger en del opplever er trøtthet og bevegelsesbivirkninger, slik som muskelstivhet, skjelving eller ukontrollerte bevegelser. Risperidon kan tas som tabletter, mikstur (sirup) eller depotsprøyte (Risperdal Consta). De fleste vil ha god effekt på doser fra 2-6 mg, men enkelte kan også trenge enda høyere doser.

Paliperidon (Xeplion og Trivicta)

Paliperidon ligner Risperidon og har omtrent lik effekt. De vanligste bivirkningene ligner også det som er listet opp om risperidon. Paliperiodon brukes hovedsakelig for psykosetilstander, slik som schizofreni.

Xeplion er en depotsprøyte som kan gis hver fjerde uke. Trivicta er en nyere type depotsprøyte som gis kun hver tredje måned. For mange er det lettere å ta medisiner gjennom depotsprøyte, fremfor å skulle huske å ta tabletter hver dag.

Klozapin (Leponex)

Klozapin er en medisin som vanligvis ikke gis første gang ved psykose, men er anbefalt hvis noen har prøvd to forskjellige medisiner uten at det har gitt god nok effekt.

Klozapin skiller seg litt ut fra de andre medisinene beskrevet her, og er for mange en bedre medisin mot psykosesymptomer og forebygging av nye psykotiske episoder.

De vanligste bivirkningene med Klozapin er trøtthet, økt spyttproduksjon, raskere hjerteslag og treg mage. Ofte går disse bivirkningene over etter hvert.

En veldig viktig bivirkning som kan oppstå med Klozapin er lavere nivå av hvite blodceller i kroppen din. De hvite blodcellene motkjemper sykdommer i kroppen din og for lite av dem kan derfor i verste fall være livstruende. Det er derfor svært viktig at det særlig i oppstart av medisinen, tas ukentlige blodprøver for å unngå dette. Etter 18 uker holder det med blodprøver en gang i måneden ettersom faren for tap av hvite blodceller er mindre.

Klozapin kan tas som tablett eller mikstur (sirup). Vanligvis tas den i en daglig dose mellom 200-400 mg, og noen ganger opp til 900 mg. Det er vanlig å trappe dosen sakte opp i starten og fordele den på to doser om dagen.

Aripiprazol (Abilify)

Aripiprazol er en medisin som ofte brukes i behandling av psykoselidelser, slik som schizofreni, og for bipolar lidelse. Mange opplever at Aripiprazol gir mindre bivirkninger enn andre medisiner.

Den gir ofte mindre trøtthet og følelse av å være avflatet og gir også lite bevegelses- og metabolske bivirkninger. For mange gir den ikke vektøkning.

Noen opplever å føle seg rastløse og kan ha vansker med å sitte i ro ved oppstart eller når de tar høye doser av Aripiprazol. Dette går etter hvert ofte over av seg selv.

Aripiprazol kan tas som tablett, mikstur (sirup), hurtigvirkende sprøyte eller depotsprøyte (som gir langvarig effekt). Vanlig dose når en bruker tabletter er mellom 10 – 20 mg hver dag, men noen kan trenge opp til 30 mg. Depotsprøyteutgaven heter Abilify Maintena og gis kun en gang hver fjerde uke.

Lurasidon (Latuda)

Lurasidon er en nyere antipsykotisk medisin som skal være effektiv mot psykosesymptomer, men gi mindre mulighet for vektøkning enn mange andre medisiner. Lurasidon brukes hovedsakelig for voksne med psykoselidelser, slik som schizofreni.

De vanligst opplevde bivirkningene er følelse av rastløshet og/eller søvnighet. Som med de fleste medisiner er også dette avhengig av hvor stor dosen er, og kan forsvinne eller reduseres ved å forsøke en lavere dose.

Lurasidon finnes så langt kun i tablett form og er viktig å huske å ta sammen med mat. Den vanligste dosen per døgn ligger mellom 37 mg og 148 mg.

Kvetiapin (Seroquel)

Kvetiapin er en andregenerasjons antipsykotisk medisin som ofte brukes i behandlingen av psykoselidelser og bipolar lidelse. Den kan brukes både som akutt og forebyggende medisin ved psykosesymptomer, men også i behandlingen av maniske episoder og depressive episoder ved bipolar lidelse.

Kvetiapin kan gjøre deg trøtt eller roligere, og brukes derfor ofte for de som også har søvnvansker eller angst. Ved for rask opptrapping er det en viss fare for blodtrykksfall. Det er derfor viktig at det trappes gradvis opp i starten.

Som for de fleste antipsykotika kan også Kvetiapin gi vektøkning og andre metabolske bivirkninger, men gir sjelden bevegelsesbivirkninger. Det er også viktig at legen din husker å sjekke EKG for å lese av hjerterytmen din ettersom Kvetiapin kan påvirke denne.

Kvetiapin finnes kun i tablettform, enten da i vanlig tablett som har kortere virkningstid eller en depottablett som har litt lengre virkning. Vanligste doser ligger mellom 200-800 mg. Kvetiapin finnes ikke i sprøyteform.

Tips og råd

Bytte medisin?
Hvis du får bivirkninger, kan mye gjøres for å hjelpe. I samråd med din lege kan du justere dosen. Man kan bytte til en annen medisin eller få en annen medisin i tillegg som motvirker bivirkningene.

Vær fysisk aktiv og spis så sunt du kan
Du kan også gjøre ting selv som hjelper mot bivirkninger. Det kan for eksempel være å spise sunt for å unngå vektøkning eller være mer fysisk aktiv og slutte å røyke.

Bivirkninger er forkjellige fra person til person
Husk at forskjellige typer medisiner ofte har forskjellige type bivirkninger. Det er også forskjellig fra person til person hvilke bivirkninger man kan få. Mange som tar antipsykotisk medisin får ingen bivirkninger eller noen få som ikke er spesielt plagsomme.

Viktig med god tannhygiene
En del av medisinene kan gi tørrhet i munnen og du er derfor mer utsatt for å få hull i tennene. Det er viktig med god tannhygiene mens man står på disse medisinene. Det kan også hjelpe å bruke tyggegummi eller sugetabletter fra apoteket for å øke spyttproduksjonen.

Hvis du røyker og tar medisin mot psykose
For noen medisiner kan tobakksrøyking gjøre at du trenger mer medisin for å oppnå samme effekt. Dette gjelder for de antipsykotiske medisinene haloperidol (Haldol), olanzapin (Zyprexa) og klozapin (Leponex). Dette er viktig å være klar over hvis du starter eller slutter å røyke, da dette kan føre til at du får for mye eller for lite medisin i deg. Dette gjelder ikke for snus eller andre nikotinpreparater.

Medisiner og alkohol
Ved bruk av alkohol kan virkningen av medisinen bli sterkere fordi både alkohol og medisiner ofte nedbrytes via det samme systemet. Nedbrytingen av alkohol vil gå langsommere.

Medisiner og andre preparater
Du bør også informere din lege om du sammen med de antipsykotiske medisinene bruker andre legemidler, naturmidler (som f.eks Johannesurt), rusmidler eller reseptfrie medisiner. Dette fordi kombinasjoner kan gi uønskede virkninger.

Medisiner og graviditet
Om du blir gravid eller ønsker å bli det, må du drøfte medisinen din med legen. Hvor mye medisiner du bruker og grad av sykdom vil være avgjørende for hvordan du skal håndtere dette. Noen ganger velger man å stå på medisiner også under svangerskapet.

Råd når du ønsker å trappe ned på medisinen
Det er viktig å være åpen med din behandler og dine nærmeste om at du ønsker å trappe ned på medisinene.

Mer informasjon

Ti bud for behandling med psykofarmaka | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Avatar Therapy Project (ucl.ac.uk)

Kilder

Medisin – Felleskatalogen

Førerkortveileder – Helsedirektoratet

legemidler – Store medisinske leksikon (snl.no)