Psykose / Bipolar

Det finnes flere forskjellige typer samtaleterapi. Dette kalles også psykoterapi og det er en lang tradisjon for dette som går over hundre år tilbake i tid.

I hovedsak handler det om å snakke med en behandler om alt som er relevant for det som plager deg. Behandleren kan også kalles psykoterapeut eller terapeut og kan ha forskjellig faglig bakgrunn (psykolog, lege, klinisk sosionom og psykiatrisk sykepleier).

Samtaleterapi handler også om å få hjelp til å sette egne opplevelser inn i en helhet og finne ut hvordan du skal kunne få det bedre og fungere bedre. Dette foregår oftest i form av en samtale som varer omtrent en klokketime, en til flere ganger i uken, alt etter behov. Samtaleterapi, uavhengig av metode, er viktig for psykose- og bipolar lidelse da det bidrar til bedringsprosessen.

Mange behandlere i helsevesenet bruker en kombinasjon av forskjellige metoder eller typer samtaleterapi. Men det finnes også behandlere som benytter seg av mer strukturerte og spesialiserte metoder.

Her vil vi nevne de to vanligste typene samtaleterapi som også er nevnt i retningslinjene, nemlig kognitiv terapi og psykodynamisk terapi. Foreløpig er det flere behandlingsstudier som har undersøkt og funnet god effekt av kognitiv terapi sammenlignet med psykodynamisk terapi. Det bør nevnes at det er mange likhetstrekk mellom kognitiv terapi og moderne psykodynamisk terapi.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi kalles også kognitiv atferdsterapi og forkortes dermed ofte til KAT. De nasjonale retningslinjene til Helsedirektoratet anbefaler at alle personer med psykoselidelser eller bipolar lidelse tilbys kognitiv terapi i en varighet på minst 15-20 timer.

Det er laget kognitiv terapi spesifikt rettet mot psykosesymptomer (KAT for psykose) som ser ut til å ha en positiv effekt. Det er en metode som kan hjelpe deg å redusere ubehaget knyttet til hallusinasjoner og øke motivasjon og interesse. Kognitiv terapi kan være effektivt ved stemningssvingninger som depresjon og mani. Det er også vist at kognitiv terapi kan være effektivt for behandling av tilleggsproblematikk ved psykoselidelse og bipolar lidelse, for eksempel sosial angst.

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at du skal forstå sammenhengen mellom tanker og følelser og hvordan dette påvirker symptomer og fungering. Metoden ble først utviklet for stemningssvingninger og angst og først de senere årene for psykosesymptomer. Enkelt beskrevet så handler det om å lære at for eksempel depressive følelser som tristhet og håpløshet henger sammen med hvordan vi tenker om oss selv, våre opplevelser og verden.

Hvis du tolker en situasjon der en person ikke hilser på deg som at vedkommende ikke liker deg, vil du trolig bli trist og nedstemt og kanskje trekke deg tilbake fra andre. Dette vil igjen forsterke disse negative følelsene. Målet er derfor å sette fokus på nettopp sammenhengen mellom den negative tanken og den negative følelsen. Ved å endre måten du tenker på, vil du kunne endre følelsene.

Når det gjelder vrangforestillinger handler det om å utforske innholdet i vrangforestillingene og vurdere hvordan man skal forstå og forholde seg til disse tankene. Ved hallusinasjoner utforsker man hvordan pasienten fortolker stemmer og antagelser knyttet til dem. Det sentrale ved alle disse symptomene er at man utforsker alternative fortolkninger og tanker som igjen kan føre til at vanskelige følelser letter.

I tillegg til å se sammenhengen mellom tanker og følelser, handler kognitiv terapi om å finne frem til hvordan man handler på grunn av dette (for eksempel: å trekke seg tilbake sosialt). I tillegg vil man finne frem til hvilke grunnleggende leveregler vi har utviklet (for eksempel: «Jeg er ikke flink nok») på grunn av vår oppvekst og tidlige relasjoner og opplevelser. Det endelige målet er å utfordre disse grunnleggende levereglene, i denne sammenhengen vil man også bearbeide de vanskelige relasjonene og opplevelsene som har bidratt til dette.

Det er flere aspekter ved KAT for psykose som som gir pasienten medbestemmelse i behandlingen (dvs. recovery-orienterte). Sentralt innen KAT for psykose er nemlig at pasienten skal få sette egne mål for behandlingen (hva er de ønsker å få til/forandre på?). Ved start av terapien setter pasienten selv opp en problemliste og målsetting for terapien. De skal også bestemme tema for timene, og hver time evalueres, dvs. pasienten gir tilbakemelding om hva de synes var bra/dårlig, hva fungerte og hva fungerte ikke.

Behandleren stiller gjerne åpne og utforskende spørsmål, og det videre arbeidet er preget av samarbeid mellom pasient og behandler. Et annet viktig aspekt ved KAT for psykose er at vanskene som tas opp settes i kontekst med problemer vi alle har mer generelt, dette virker ofte angst-reduserende.Denne behandlingsformen er også strukturert i form av å innebære en del skriftlige oppgaver og hjemmelekser.

For litteratur som inneholder en steg-for-steg beskrivelse av kognitive teknikker du kan benytte ved psykosesymptomer se: Hvis du tror du er gal, tro om igjen! (universitetsforlaget.no)

Psykodynamisk terapi

De nasjonale retningslinjene til Helsedirektoratet sier at støttende psykodynamisk terapi kan anvendes for å forstå erfaringene til personer med psykoselidelser i ikke-psykotiske perioder.

Grunnen til at denne terapiformen ikke anbefales i samme grad som kognitiv terapi henger sammen med at det er færre studier som viser god effekt. Dette skyldes til en viss grad at det er utført langt færre effektstudier av denne metoden sammenlignet med kognitiv terapi.

I psykodynamisk terapi er forholdet mellom pasienten og nære personer hovedfokus i behandlingsprosessen. Det er altså samspillet mellom pasienten og det sosiale miljøet som er viktig og som ligger til grunn for begrepet «psykodynamisk». Denne terapiformen fokuserer på pasientens evne til å regulere følelser og forstå tidligere vanskelige relasjoner. Målet er å øke forståelsen for uheldige sosiale mønstre.

Som med kognitiv terapi er også målet i moderne psykodynamisk terapi å oppnå bedre stressmestring og lettere å kunne forholde seg til symptomene.

Kilder

Psykoselidelser – Helsedirektoratet

Bipolare lidingar – Helsedirektoratet

Find guidance | NICE