Behandling i døgnavdeling betyr at man for en periode er innlagt hele døgnet. Det finnes flere typer døgnavdelinger, beregnet på kortere eller lengre opphold.
Hvordan er det i en døgnavdeling?
Noen avdelinger er «åpne», det vil si at dørene holdes ulåste. Andre avdelinger er «lukkede», det vil si at dørene holdes låst og at personalet må låse opp for å slippe folk ut og inn. Dette er først og fremst for å sikre at de pasientene som ikke bør gå ut alene holder seg på avdelingen.
Døgnavdelinger i psykisk helsevern ligner på mange måter andre sykehusavdelinger. Det vil si at det er korridorer med mange rom, for eksempel pasientrom, kontorer, vaktrom, møterom, besøksrom, vaskerom og kjøkken. Som regel står det skilt på dørene for å vise hva slags rom det er.
På avdelinger i psykisk helsevern er det også en eller flere stuer og spiserom. De fleste av rommene er pasientrom, der pasientene bor under oppholdet. I psykisk helsevern har man oftest eget rom med eget bad, men dette gjelder ikke alltid. Pasientrommene er ofte enkelt møblert med en seng, nattbord, klesskap, bord og stol.
Vaktrommet er personalets rom. Her holder personalet møter, tar telefoner og skriver i pasientjournal og lignende. Ofte har vaktrommet vinduer ut til resten av avdelingen. På denne måten kan personalet følge med på hva som skjer i avdelingen, og pasienter kan lett få kontakt med personalet hvis de trenger det.
Det er viktig at personalet viser respekt når de går inn på pasientrom, for eksempel at de banker på, ikke setter seg på pasientens seng og lignende. På samme måte bør pasienter vise respekt for personalets vaktrom og ikke gå inn dit; her kan det ligge sensitive opplysninger om alle pasientene på avdelingen.
På noen institusjoner har behandlere kontor inne på døgnavdelingen, andre ganger har de kontor utenfor avdelingen. På behandlerens kontor gjør behandlere nødvendig papirarbeid og tar telefoner.
På noen avdelinger gjennomføres også samtalene mellom behandlere og pasienter på kontorene. Andre avdelinger har egne samtalerom for dette.
Stuen er ofte romslig med sofa og stoler, og de fleste avdelinger har TV. På avdelingen vil det være spisebord, enten på eget spiserom i tilknytning til kjøkkenet, eller i en del av stuen.
På kjøkkenet tilberedes naturligvis mat, av personalet eller av personalet og pasienter sammen.
Ofte finnes det bordtennisbord, PC og annet som pasienten kan bruke mens de er innlagt. Som regel finnes også egne vaskerom, der pasienter kan vaske og tørke klærne sine under oppholdet. På lintøyrommet finnes rene sengeklær og håndklær.
Det kan også være andre typer rom avhengig av hva slags avdeling det er snakk om.
Skjerming
Noen ganger kan en persons psykiske tilstand føre til at han eller hun har behov for skjerming.
Det kan for eksempel være hvis personen er veldig urolig eller forvirret og trenger ro og oversiktlighet. Det kan også være fordi personen har vansker med å være sammen med medpasienter uten at disse også blir urolige. Det er mange hensyn å ta i en avdeling der det er mange som sliter med ulike vansker.
Skjerming betyr at man må oppholde seg atskilt fra andre pasienter og fra annet personale som ikke er direkte involvert i behandlingen.
Skjerming kan skje på personens eget rom på avdelingen. Noen avdelinger har også egen skjermingsenhet eller skjermingsavsnitt, som vil si egne rom litt unna resten av avdelingen.
Skjerming innebærer at man får mest mulig ro og minst mulig inntrykk, som i perioder kan være til god hjelp. (Se også «Bruk av tvang ved psykisk lidelser»).
Det er mange personer med psykose- eller bipolar lidelse som aldri har behov for skjerming.
Belteseng
På de fleste akuttpsykiatriske avdelinger har man et rom med belteseng. En belteseng er en vanlig sykehusseng som det er festet belter til, ofte laget av sterkt materiale som nylon.
I spesielle situasjoner brukes belteseng for å holde en person fast. De færreste personer trenger belteseng selv om de er innlagt på en døgnavdeling i psykisk helsevern.
Det er svært strenge regler for bruk av belteseng, som regnes som et tvangsmiddel. Situasjonen må være svært alvorlig før man bruker tvangsmidler. De kan bare brukes hvis det er helt nødvendig for å hindre skade på personer eller stor skade på materielle ting.
De kan også bare brukes hvis man har forsøkt andre mildere tiltak først uten at dette hjalp, eller hvis det er helt klart at mildere tiltak ikke vil være til hjelp. (se «Bruk av tvang ved alvorlig psykisk lidelse»).
Rutiner
Forskjellige avdelinger har forskjellige rutiner. De fleste avdelinger har et sett med «husregler» man får vite om når man legges inn. Det kan være rutiner for måltider og fellesmøter, når det må være ro i avdelingen, besøkstider og lignende.
Husregler lages for at oppholdet skal bli mest mulig oversiktlig for pasientene, og for at man skal ta hensyn til hverandre.
Det er ganske vanlig at man har felles måltider til faste tider. Ofte vil pasienter og personale også ha et felles møte, for eksempel et kort morgenmøte, der man får informasjon om hva som har skjedd det siste døgnet og kan legge planer for dagen.
Noen avdelinger har faste oppsatte aktiviteter, for eksempel tur ut. Noen avdelinger har klare besøkstider, på andre avdelinger kan man få besøk hele dagen og kvelden.