Psykose / Bipolar

Dette dreier seg for eksempel om familiesamarbeid, kognitiv terapi, miljøterapi, arbeidstilrettelegging, musikkterapi etc.

Tilbudene om psykososial behandling som gis ved de ulike legemiddelfrie behandlingsstedene nevnt tidligere i teksten, virker stort sett å være i tråd med det retningslinjene beskriver. Derfor er det etter vår mening, ikke noen vesentlig forskjell mellom legemiddelfri behandling som gis ved de ulike helseforetakene, og den psykososiale behandlingen som beskrives i retningslinjene.

Det er altså ikke slik at fravær av legemidler betyr fravær av forskningsbasert (evidensbasert) behandling. Noen hevder at de fleste av de tiltakene som nevnes baserer seg på forskning med legemidlerte pasienter, og det kan de nok ha rett i. Vi synes likevel det er liten grunn til å mene at tiltakene/terapiene ikke vil kunne ha noen effekt på mennesker som ikke tar legemidler. Det er imidlertid avgjørende at psykisk helsevern har en praksis hvor man vurderer virkningen av tiltakene som iverksettes sammen med den enkelte pasient, og at også kvaliteten på enhetens arbeid sikres, uavhengig om den er medikamentfri eller ikke.

Legemidler har og bør fortsette å ha, en sentral plass i psykisk helsevern, spesielt i akutte sykdomsfaser. Dette mener også noen av brukerorganisasjonene som ønsker legemiddelfrie behandlingstilbud. Det er også mange pasienter som har nytte av legemidler som forebyggende legemiddel for å forhindre tilbakefall.

Samtidig finnes det pasienter som opplever bivirkninger av legemidler som mye verre enn den gode effekten av legemiddelet. Det er også en del pasienter som har liten eller ingen effekt av legemidler, og det er noen som av ulike årsaker ikke ønsker å bruke legemidler uansett om de har effekt eller ikke. Når det er slik, vil det være viktig å kunne tilby behandling som fokuserer på andre måter å håndtere symptomer og utfordringer på. Dette må uansett vurderes fra person til person.

Det er mange gode grunner til å samarbeide tett med pasienter for å finne riktig løsning, selv om det kan ta tid. For noen pasienter er det kanskje viktig å være et sted der det ikke er så stort fokus på å ta legemidler fordi de er redde for virkningen. Økt tillit til at noen er der og tar vare på dem uansett, og muligheten til å prøve ut andre ting først, kan i siste instans øke sjansen for uttesting av medisiner der det virker fornuftig.