Å forstå diagnosesystemet kan være en utfordring for noen og enhver. Diagnoser settes på bakgrunn av et sett med kriterier og vi prøver her å gi litt informasjon om hva som er de typiske kjennetegnene ved de vanligste psykoselidelsene:
Hva er kriteriene for de ulike psykoselidelsene?
- Schizofreni
- Paranoide psykoser (langvarige vrangforestillingslidelser)
- Akutte og forbigående psykoser
- Akutte schizofrenilignende psykoser
- Schizoaffektive psykoser
- Uspesifiserte psykoser
Vi anbefaler at du leser den generelle informasjonen om diagnoser og litt om utredning før dette kapittelet. Det vil gjøre det lettere for deg å forstå innholdet.
Hvis du har en av diagnosene nevnt ovenfor, vil du kanskje kjenne deg igjen i noen av symptomene som beskrives.
Nummeret i parantes henviser til det nummeret diagnosen har i ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision) som er den diagnosemanualen vi forholder oss til i Norge.
Du finner lenke til denne nederst i teksten. Vi har kun tatt for oss de vanligste diagnosene innenfor psykoselidelsene.
Schizofreni (F20)
For å stille diagnosen schizofreni må du ha hatt psykotiske symptomer i minst en måned. I løpet av denne tiden skal du ha hatt minst ett av følgende symptomer:
Tankeekko (tankene høres ut som ekko i hodet), tankepåføring (en følelse av at andre har puttet sine tanker inn i ditt hode), tankekringkasting (en følelse av at dine egne tanker blir kringkastet som radiosignaler eller lignende, så andre kan høre dem) eller tanketyveri (en følelse av at andre kan «stjele» tankene dine).
En eller flere vrangforestillinger om å være, påvirket, kontrollert eller styrt av noe utenfor en selv, f.eks. en ytre kraft. Forestillinger om slik påvirkning kan gjelde bevegelser av kroppen, og egne tanker, handlinger, sanseinntrykk og følelser.
Du kan høre stemmer (hallusinasjoner) som for eksempel kommenterer det du gjør eller som diskuterer deg i tredje person (f.eks. «Nå sier han noe dumt igjen» eller «se så klønete hun er»).
Andre underlige vrangforestillinger. Det vil si forestillinger som er fremmede for den kulturen du lever i, eller er helt umulige (f.eks. tanker om at de indre organene er byttet ut med elektriske ledninger).
Eller du kan ha hatt minst to av følgende symptomer:
Hallusinasjoner som varer over tid (kan gjelde alle typer sanseinntrykk) samtidig med vrangforestillinger.
Språklige tankeforstyrrelser som for eksempel å finne opp nye ord (neologismer), at talen eller tankerekken brytes sånn at andre kan oppfatte talen din som uforståelig eller usammenhengende.
Kataton atferd – det vil si at du enten er svært urolig eller at du går helt i stå og stivner til i kroppen. Noen ganger kan man stivne i bestemte posisjoner.
“Negative symptomer” som betyr at vanlige normale mentale funksjoner er nedsatte:
- Du kan oppleve manglende interesse og engasjement (apati), vansker med å komme i gang med ting (avolisjon) eller mangle evnen til å glede deg over ting (anhedoni).
- Manglende kommunikasjon av følelser gjennom ansiktsmimikk eller kroppsspråk (affektavflatning).
For å gjøre alt litt mer komplisert: Hvis du samtidig har en depresjon eller er veldig oppstemt (mani), må symptomene på schizofreni ha kommet først.
Hvis depresjon eller mani kom før psykosen kan det dreie seg om en bipolar, unipolar eller schizoaffektiv lidelse.
Symptomene skal ikke være forårsaket av annen sykdom i kroppen, rus eller medikamenter.
I følge den amerikanske diagnosemanualen DSM-5, vil man kreve at symptomene skal ha vedvart i over seks måneder før man kaller det schizofreni.
Her er det ganske store forskjeller mellom de ulike diagnosemanualene.
Schizofreni er en diagnose det er stor uenighet om, og mange ønsker den fjernet fra diagnosemanualen.
Det er ikke fordi symptomene ikke er viktige å ta på alvor.
Kriteriene man bruker for å gi denne diagnosen favner imidlertid et svært bredt spekter.
Det er så mange kombinasjonsmuligheter at to mennesker med samme diagnose kan ende opp uten ett felles symptom. Samtidig er det nok en av de diagnosene det er mest uvitenhet rundt i vårt samfunn, og dette har dannet grobunn for stigmatiserende holdninger (se artikkelen om myter).
Mange forskere og behandlere understreker derfor at det er det faktum at du har hatt en psykose, du skal forholde deg til. Det er psykosesymptomene som skal behandles, ikke diagnosen.
Paranoide psykoser (F22)
Vrangforestillinger er forestillinger som er feil eller urealistiske om hvordan ting henger sammen, men som du i mange tilfeller er overbevist om at er riktige og sanne. Ofte vil overbevisningene påvirke måten du tenker på og de sosiale relasjonene dine.
Noen personer med vrangforestillinger vil være relativt upåvirket så lenge man ikke kommer inn på det temaet vrangforestillingen dreier seg om.
For å kunne stille diagnosen, må vrangforestillingen/e ha vart i minimum tre måneder, og de må ikke kunne forklares med at du tilhører en spesiell subkultur hvor dette er vanlige forestillinger.
Du skal heller ikke være plaget av hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser som beskrevet under schizofreni, hvis du har denne diagnosen.
Det er ofte de samme temaene som går igjen hos mennesker med vrangforestillinger. Personer med psykose er opptatt av det som foregår rundt seg, som alle andre. Dagsaktuelle temaer er derfor ofte gjenstand for disse feiltolkningene.
Under «den kalde krigen» var det KGB, i dag kan det være terror eller stråling. Her er noen andre temaer som er relativt vanlige:
Fantasier om kjærlighetsforhold (erotomane vrangforestillinger). Du tror at en annen person, ofte en kjendis, er forelsket i deg. Noen forsøker å kontakte personen som vrangforestillingen er knyttet til gjennom å ringe, sende brev og gaver, eller besøke vedkommende.
Grandiose forestillinger. Du kan ha en opplevelse av at du har et stort og uoppdaget talent, har gjort viktige oppdagelser, har et spesielt forhold til en prominent person, eller har spesiell religiøs innsikt.
Sjalusi. Hovedinnholdet i vrangforestillingen er at ens ektefelle eller kjæreste er utro.
Forfølgelse (persekutorisk vrangforestilling). Ved en slik vrangforestilling vil du ha en opplevelse av å bli forfulgt/overvåket, og kanskje vil du tro at noen er ute etter å skade deg.
Kroppslige opplevelser (somatiske vrangforestillinger). Ved kroppslige vrangforestillingen vil du oppleve sanseinntrykk og kroppslige symptomer som at du for eksempel har fått insekter eller parasitter inn i kroppen, at det lukter av deg, at deler av kroppen ikke fungerer eller at deler av kroppen er misdannet eller stygg.
Blandet type. Man kan ha flere typer vrangforestillinger samtidig.
De fleste mennesker har rare tanker og forestillinger innimellom, og mange vil kjenne seg igjen i temaene som er beskrevet over. Oftest dreier det seg om tanker som gjerne forsvinner av seg selv fordi vi blir opptatt av andre ting, eller vi klarer å skyve dem bort.
Det hjelper å være sammen med andre. Det er kanskje noe av det som er aller mest effektivt for å få hjelp til å rette opp slike feiltolkninger.
Dessverre er det ofte sånn at mange gjør det motsatte når de opplever dette, og trekker seg heller tilbake fra sosial kontakt. Da kan fantasien lettere få fritt spillerom.
Ved undergruppen akutt schizofrenilignende psykose, er symptomene de samme som ved schizofreni, men de har vart kortere enn 1 måned. I følge det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: , Fifth Edition) vil man kalle det en schizofreniform lidelse om symptomene har vært til stede under seks måneder.
Akutte og forbigående psykoser (F23)
Akutte og forbigående psykoser har som fellestrekk at de starter akutt. Symptomene er blandet, men som regel er psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner tilstede.
Har du opplevd dette vil du ofte ha følt deg følelsesmessig ustabil, og kanskje vært veldig urolig og rastløs i perioden før psykosen inntreffer.
Noen kan også være ganske forvirret i denne perioden. I den mest akutte fasen vil du oftest oppleve å være veldig påvirket av psykosen, men med god behandling vil symptomene imidlertid gå raskt over. Uten behandling vil dette ta noe lengre tid.
I mange tilfeller vil en person som utvikler en slik psykose ha vært utsatt for en stor, akutt påkjenning i tiden forut for psykosen.
Hvis dette er tilfellet for deg, er det viktig at du snakker om dette med din behandler. Det kan hjelpe deg til å unngå lignende episoder i fremtiden.
Schizoaffektive psykoser (F25)
Schizoaffektiv psykose er kjennetegnet ved de samme symptomene som ved schizofreni, men i tillegg har du en stemningslidelse, det vil si en mani eller depresjon, eller begge deler.
Diagnosen skal bare stilles hvis du har tegn på stemningslidelse og psykotiske symptomer på samme tid, eller eventuelt med få dagers mellomrom. Hvis det er to helt atskilte episoder, kalles det ikke schizoaffektiv psykose. Da må man vurdere andre diagnoser.
I forhold til den amerikanske diagnosemanualen DSM-5, vil man i tillegg kreve at det er minst to uker med psykotiske symptomer uten stemningslidelse.
Uspesifiserte psykoser (F29)
Har du fått diagnosen uspesifisert psykose betyr det at behandleren din er sikker på at det dreier seg om en psykose, men er usikker på hva slags type psykose det dreier seg om.
Uspesifisert psykose er dermed det en kaller en utelukkelsesdiagnose. Behandleren får ikke bildet til å passe med noen av de andre kategoriene.
Noen ganger kan det også være usikkerhet rundt bruken av rusmidler og hvorvidt det kan forklare de psykotiske symptomene. I de tilfellene velger en også å kalle det en uspesifisert psykose.
Har du fått en slik diagnose er det viktig at du får tett oppfølging på lik linje med personer som har fått andre psykosediagnoser. Det kan hjelpe deg å unngå flere episoder i fremtiden.
Kilder:
American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing.