Noe av det som kan holde folk vekk fra å søke hjelp, er alle historiene som er knyttet til begrepene psykose og schizofreni. Folk flest vet ikke så mye om alvorlig psykisk lidelse, og kunnskapen om psykose bygger ofte på dramatiske medieoppslag.
Myter om psykose
MYTE: «Psykotiske personer er farlige»
Årsaken til denne myten er nok at aviser og TV oftest har nyheter om mennesker med psykose når noe dramatisk har skjedd, for eksempel når noen har vært aggressive og voldelige. Det er sjelden vi ser nyheter om alle de personene med psykose som aldri er voldelige.
De fleste personer med psykose er nemlig ikke mer voldelige enn andre mennesker. Det er viktig å huske på at mesteparten av all vold som skjer i verden, utføres av mennesker som ikke er psykotiske. Men noen personer med psykose kan bli aggressive. Dette henger ofte sammen med det å ha skremmende psykotiske opplevelser og å føle at man må forsvare seg selv og andre. Det å bruke rusmidler øker også sjansen for å bli voldelig.
MYTE: «Personer med schizofreni har flere personligheter»
Schizofreni er kanskje den mest kjente av psykoselidelsene. Mange tror at schizofreni betyr at man har to eller flere personligheter.
Denne misforståelsen kan man faktisk se både i aviser og på film. Myten har mest sannsynlig oppstått fordi ordet ”schizofreni” betyr ”spaltet sinn” på gresk. Men personer med schizofreni og andre psykoser har ikke flere personligheter.
En person med psykose er et menneske med en egen, unik personlighet, akkurat som alle andre. Det å ha flere personligheter er en annen og sjelden lidelse.
Det er viktig å skille mellom det å «ha en diagnose» og å «være sin diagnose». Pasienter med schizofreni er ikke «schizofrene». De er mennesker med en schizofrenidiagnose.
MYTE: «Man kan aldri bli frisk av psykose»
Det er riktig at noen personer er plaget av psykose over tid. Forskning har imidlertid vist at mange blir friske igjen og lever gode liv. Andre personer har psykosesymptomer i perioder, det vil si at symptomene noen ganger er til stede, andre ganger ikke. Folk er forskjellige, og det er personer med psykose også.
MYTE: «Personer med psykose må ta medisiner hele livet»
Medisiner kan være en viktig del av behandlingen av psykose. De fleste personer med psykose tar medisiner en periode, men kan slutte etter en stund. Når man får psykose, anbefales det å ta medisiner i 1 – 2 år, altså ikke hele livet.
Det er riktig at noen trenger medisiner i lenger tid enn dette. Andre bruker medisinene en kortere periode eller ikke i det hele tatt. Hvor lenge man bør ta medisiner, er altså forskjellig fra person til person.
MYTE: «Personer med psykose er psykopater»
Personer med psykose opplever ting som ikke er virkelig. Diagnosen psykopati brukes ikke mer, men den beskrev en personlighetstype som var kjennetegnet ved selvsentrert tankegang, manipulasjon, overfladiske følelser, manglende empati, manglende ansvarsfølelse og dårlig kontroll av impulser. Dette er ikke kjennetegn ved psykoselidelser. Ordene «psykose» og «psykopat» blandes ofte fordi de er så like, og fordi kunnskapen om psykose er så lav.
MYTE: «Det er foreldrenes skyld at noen får psykose»
Foreldre er ofte viktige støttespillere når noen får en psykose. Likevel får foreldre ofte skyldfølelse når sønnen eller datteren blir syk. De er redde for at de ikke har vært gode nok foreldre, eller at de har gjort noe galt. Forskning har vist at det ikke er så enkelt; det er flere årsaker som sammen fører til psykose.
De fleste foreldre gjør en svært god jobb med sine barn, også foreldre med barn som utvikler psykose. Som helsearbeidere er det vår jobb å støtte foreldrene og gjøre dem til gode samarbeidspartnere på veien mot bedring for den det gjelder.
Kilder:
Psykoselidelser – Helsedirektoratet (Nasjonale faglige retningslinjer)