Psykose / Bipolar

Forskning har for eksempel vist at nordmenn som innvandret til USA hadde større risiko for å få psykose sammenlignet med resten av befolkningen.

Økt risiko for å få psykoselidelser gjelder de som har innvandret både fra fjerne og nære land. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik.

Den økte risikoen kan ha biologiske årsaker, men man tenker ikke at innvandrere har større genetisk risiko for å utvikle psykose.

En annen mulig forklaring er at det å innvandre og bo som minoritetsgruppe i et land er forbundet med forskjellige former for stress.

Det er forsket lite på innvandring og bipolar lidelse, og vi vet derfor mindre om dette.

Diskriminering kan oppleves stressende.

Det å leve som en minoritetsgruppe kan noen ganger oppleves vanskelig. Man kan føle seg annerledes fordi man på flere områder skiller seg ut fra sine medmennesker. Det kan være i form av kultur, hudfarge, språk osv.

Noen opplever i tillegg å bli diskriminert, det vil si å bli vurdert sosialt på en negativ måte. Man kan oppleve at det er vanskeligere å få jobb eller bolig på grunn av sin etniske bakgrunn.

Slike opplevelser kan være stressende og ha store konsekvenser for en persons fysiske og psykiske helse. Forskning har for eksempel vist at det å oppleve diskriminering kan føre til mer vrangforestillinger og depresjon hos mennesker med psykiske lidelser.

Noen kan også oppleve å bli dobbeltdiskriminert, det vil si at de blir diskriminert både på grunn av etnisk bakgrunn og fordi de har en psykisk lidelse.

Tidlig behandling

Hvordan man tenker om psykisk helse kan være forskjellig fra kultur til kultur. Noen innvandrere kan ha helt andre tolkninger av symptomer enn det som representerer den typiske forståelsen i Norge.

Her er det for eksempel vanlig å tenke at hallusinasjoner og vrangforestillinger er tegn

Medisiner

Selv om det kan være forskjellige oppfatninger om årsakene til psykosesymptomer, ser det ut til at mennesker fra forskjellige kulturer har like stor tro på at medisiner kan hjelpe.

Det er imidlertid noen etniske grupper som reagerer litt annerledes på medisiner enn gjennomsnittet her i Norge. Noen skal ha mindre medisiner enn gjennomsnittet for å få samme effekten som andre. Andre skal ha mer.

For å finne ut av dette er det viktig å ta blodprøver før man starter opp med medisiner. Det kan være lurt å minne legen på dette.

I noen andre kulturer tenker man i stedet at det handler om overnaturlige fenomener, slik som besettelse eller forbannelser. Dette kan føre til at det tar lenger tid før man oppfatter psykose som et helseproblem og oppsøker hjelp.

Vi trenger fortsatt mye mer kunnskap om hvordan det å ha en psykose oppleves av forskjellige innvandrergrupper.

En annen grunn til at mennesker med innvandrerbakgrunn kan komme senere til behandling er at førstegenerasjonsinnvandrere har mindre kunnskap om det norske helsevesenet enn andre grupper. Et resultat av dette er dessverre ofte at symptomer får utvikle seg til å bli mer alvorlige før hjelpen er på plass.

Psykososial behandling

Psykososial behandling er en viktig del av psykosebehandling. Dette innebærer samarbeid med pårørende, ofte den nærmeste familien, og tilrettelegging av arbeid eller skolegang.

I Sverige og Canada har man undersøkt nytten av familiearbeid hos forskjellige innvandrergrupper. De viktigste konklusjonene er at det er viktig at familien inkluderes i behandlingen, og at dette gir gode resultater.

Familien kjenner mindre på skam og stigma hvis de får ta del i behandlingen. De setter også stor pris på den støtten de får. Det å involvere familien fører ofte til at det er lettere å forstå og ha medfølelse med familiemedlemmet som sliter med symptomer, og det blir mer harmonisk i hjemmet.

Familier med innvandrerbakgrunn trenger ikke spesielt tilpasset familiearbeid, men det kan være nødvendig å bruke noe mer tid. Man trenger tid når man skal forklare hva behandling går ut på i et helsevesen man ikke er kjent med.

Det kan også være nødvendig å bruke mer tid på å drøfte medisiner, som kan være vanskelig å forstå for noen og enhver.

Vitamin D

Mange mennesker som innvandrer til Norge har mørkere hud enn de menneskene som bor her fra før. Når man har mørk hud trenger kroppen mer sol for å produsere vitamin D, som er viktig for alle mennesker.

Norge er som kjent ikke et solrikt land sammenlignet med mange av de landene man kan emigrere fra. Noen personer med mørk hud får derfor vitamin D-mangel når de innvandrer til Norge.

Resultater fra noen forskningsstudier har gitt mistanke om at mangel på vitamin D kan forklare hvorfor innvandrere og deres barn har større risiko for å utvikle psykoselidelser. Dette vet vi ikke sikkert ennå, og man må forske mer på sammenhengen mellom psykose og D-vitamin.

Uansett er det slik at for lite vitamin D kan føre til at man kjenner seg mer deprimert, trøtt og tung, og at man får mer symptomer som manglende motivasjon, likegyldighet og lignende.

Kanskje virker også vitamin D-mangel inn på hvor fort man klarer å oppfatte det som skjer rundt en, det vil si å bearbeide informasjon man får. Derfor er det viktig for alle, og spesielt mennesker med mørkere hud, å sjekke om man har nok vitamin D. Dette kan gjøres ved å ta en blodprøve hos fastlegen.

Hvis man mangler vitamin D, kan dette lett behandles ved å ta vitamin D tilskudd. Det er en relativt liten investering som kan ha god effekt på hvordan man føler seg.

Kilder:

Migrasjon og etnisk minoritetsstatus som risiko for psykoselidelser. Berg, A.O. i Psykose og Samfunn, Universitetsforlaget, 2015.