Hjelp med økonomi og støtteordninger

I Norge har vi økonomiske støtteordninger slik at alle, også de som har blitt syke og ikke er i jobb skal få hverdagen sin til å gå rundt. Det er også et prinsipp at enhver skal ha tak over hodet og en seng å sove i om natten.

Det finnes mange ulike støtteordninger, og nedenfor har vi skrevet litt om hvilke som er mest aktuelle for deg. Avhengig av om du var i jobb på det tidspunktet hvor du ble syk, eller om du var uten, vil det variere litt om det er NAV eller den gamle arbeidsgiveren din som vil gi deg støtte det første året.

Du vet kanskje at NAV er blant de største sikkerhetsnettene vi har i Norge, her jobber det mange, som sammen skal sørge for at du blir ivaretatt på en god og sammensatt måte når du har blitt syk.

NAV – økonomisk bidragsyter

NAV ble opprettet I 2006, og er en stor institusjon med avdelinger over hele landet. NAV står for «Ny arbeids- og velferdsforvaltning» og arbeider for å få flest mulig ut i jobb. I tillegg skal NAV gi ytelser, som vil si økonomiske utbetalinger til psykisk syke, personer med problematisk bruk av rusmidler og andre brukergrupper som ikke er i stand til å jobbe på grunn av psykiske eller fysiske utfordringer.

NAV har til enhver tid oversikt over ledige jobber og kan tilby kurs, arbeidspraksis osv. De som jobber i NAV er blant annet jurister, sosionomer og IT-eksperter. De fleste jobber som saksbehandlere, og skal bistå brukere på en god og helhetlig måte. Alle som jobber der har taushetsplikt.

De ansatte som jobber på NAV har et stort lovverk de må forholde seg til. Men i forbindelse med at søknader om betalingsytelser skal behandles, brukes gjerne en del skjønn. Det vil si at det vil bli gjort individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Derfor er utbetalingene vi har valgt å liste opp nedenfor ment som en veiviser i et litt uoversiktlig landskap.

For å være sikker på at du mest sannsynlig har rett på en utbetaling, bør du snakke med din saksbehandler på NAV.

Ulike utbetalinger fra NAV

De ulike ytelsene fra NAV består av:

økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, ung ufør tillegg, sykepenger og bostøtte.

Som nevnt tidligere er det gjerne arbeidsavklaringspenger eller sykepenger som blir utbetalt det første året du er syk. Hvis du ikke har vært i jobb, kan du lese videre på arbeidsavklaringspenger. Problemet er at det gjerne tar en stund å behandle en søknad om arbeidsavklaringspenger, derfor kan det være lurt å søke økonomisk sosialhjelp i mellomtiden.

Sykepenger gjelder kun de som har stått i jobb, nå eller nylig. Sykepenger blir utbetalt av arbeidsgiveren din, eller NAV. Uføretrygd eller uførepensjon er en ytelse som gis dersom behandlingsapparatet vurderer at lidelsen din vil prege deg betydelig lengre enn to-tre år, dette gis derfor kun etter det har gått noen år.

Ung ufør tillegget og bostøtte er ekstra ytelser som eventuelt kommer i tillegg til arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller uføretrygd. Vi har skrevet at dette er sosiale ytelser du kan ha rett på, men dette er kun ment som en veiviser ettersom det ikke er en automatisk rett du har.

Du må alltid snakke med saksbehandleren din for å være sikker på hva som gjelder for akkurat deg. Og du må alltid gjennom en søkeprosess.

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er på mange måter det siste sikkerhetsnettet til NAV, det som er der for deg når du ikke har noen andre muligheter. Opprinnelig ble økonomisk sosialhjelp utbetalt til de fattige, og man skilte gjerne mellom verdig og uverdig trengende. Etter hvert som årene har gått har økonomisk sosialhjelp vært gitt til stadig flere brukergrupper.

Når har jeg rett på økonomisk sosialhjelp?

Økonomisk sosialhjelp er noe du kan ha rett på dersom du står helt uten penger eller formue, og du venter på ferdigbehandlingen av en annen søknad. Det blir alltid gjort en grundig vurdering, men dersom man finner ut at du har tilstrekkelig med egne penger og formue vil du vanligvis ikke få utbetalt økonomisk sosialhjelp, da blir du gjerne bedt om å klare deg med det du har selv.

I enkelte tilfeller kan du bli bedt om å selge unna midler. Dersom du eier en liten leilighet og har en liten bil, må du sjelden selge dette for å kunne motta økonomisk sosialhjelp. Men dette er en utbetaling det utøves mye skjønn rundt og det er vanskelig å si noe konkret, hva som vil gjelde akkurat for deg.

For å være sikker, bør du snakke med saksbehandleren din på NAV for å finne ut om du kvalifiserer til å få denne utbetalingen.

Det forventes at du går over på andre ytelser så snart som mulig, ofte vil dette være arbeidsavklaringspenger. Det er enkelte som mottar denne ytelsen i flere år. Men økonomisk sosialhjelp er som sagt opprinnelig ment å være midlertidig.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er penger utbetalt av NAV. De tar utgangspunkt i at du har en arbeidsevne nedsatt med minst 50 prosent i tiden du er under utredning.

Som en hovedregel vil det kunne ta opptil åtte uker å behandle en AAP-søknad, men for at du skal ha noe å leve av i mellomtiden blir det som oftest utbetalt økonomisk sosialhjelp, penger du gjerne må tilbakebetale når du begynner å få arbeidsavklaringspenger (Som regel blir de trukket fra AAP).

Du kan få arbeidsavklaringspenger selv om du aldri har mottatt noen form for inntekt. Også du som går på videregående eller høyere studier, kan få arbeidsavklaringspenger om du plutselig blir syk.

Faktisk finnes det en egen studentbestemmelse saksbehandleren din skal ta hensyn til dersom du er i studier og ønsker å søke om arbeidsavklaringspenger. Fordi det er meningen at du skal bli forsørget av foreldrene dine om du er under 18 år, gjelder denne ytelsen for personer mellom 18 og 67 år.

Mens du mottar arbeidsavklaringspenger skal det normalt lages en aktivitetsplan som er skreddersydd og tilpasset akkurat deg – din helse og funksjonsevne. Aktivitetsplanen kan inneholde, terapi, behandling, trening, tiltak osv. Den skal til enhver tid kunne endres og revideres.

Aktivitetsplanen er laget av NAV, i samarbeid med deg, behandler og/eller andre som ser og hjelper deg.

Uføretrygd

Når kan jeg ha rett på uføretrygd?

Både fysiske og psykiske problemer kan gi rett til uføretrygd. Du må ha en medisinsk diagnose fastsatt av lege eller behandler som sier noe om at dette er en «varig sykdom, skade eller lyte», slik at du ikke kan være i arbeidslivet med 100 prosent arbeidsevne.

Det er nødvendig med legeerklæringer fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et krav at du må ha bodd og oppholdt deg i Norge i minst to år.

Må diagnosen min være livsvarig?

Diagnosen eller lidelsen trenger ikke være livsvarig, men behandlingsapparat og de rundt deg bør være av den oppfatning at du vil være preget av den i betydelig lengre tid enn to-tre år.

Hvilke vilkår gjelder?

Som en hovedregel må du ha vært medlem av folketrygden i minst to år før du søker om uføretrygd. Dette gjelder ikke om du søker om sats for ung ufør, som du kan gjøre dersom du ble syk før fylte 26 år. Da trenger du kun å ha vært medlem i ett år.

I tillegg må du som nevnt over ha fått en diagnose og legeuttalelse som bekrefter at du har varig nedsatt arbeidsevne som er lavere enn 50 prosent og at du ikke vil bli frisk i løpet av to-tre år.

Er det visse aldersgrupper som ikke favnes av uføretrygden?

En må være mellom 18 og 67 år. Er du under 18, skal foreldrene vanligvis forsørge deg, er du over 67 skal du normalt få alderspensjon. Dersom du har foreldre som av ulike grunner ikke kan forsørge deg som de skal, kan du være berettiget til å søke om sosialpenger.

Kan jeg jobbe ved siden av når jeg er blitt innvilget en uførestønad?

For deg som har blitt innvilget en uføregrad på 100 prosent, vil du ha mulighet til å tjene opptil 60 000 kr fram til 1. januar 2019. Dette gjelder kun om du ble ufør før 1. januar 2015, ble du ufør senere gjelder andre regler.

Kan jeg bli gradert (delvis) ufør?

Gradert ufør vil si at du er i stand til å jobbe noe, og slik sett vil motta bare en viss uføreutbetaling. Det blir gjort en samlet vurdering som tar hensyn til alderen din, evnene dine og eventuelt yrkesbakgrunn. Etter en samlet vurdering, vil du kunne få et vedtak om at du skal være i stand til å jobbe noe. For eksempel kan du være gradert ufør med en uføregrad på 40 prosent. Da blir det tatt utgangspunkt i at du skal jobbe 60 prosent ved siden av de 40 prosent du mottar av NAV.

Også du som er gradert ufør, har mulighet til å jobbe litt ved siden av. Både for deg og for de som er 100 prosent ufør gjelder det at man kan tjene 60 000 «utenom».

Vil jeg måtte teste ut arbeidsevnen min?

Ofte vil man i forkant av en uføretrygdsøknad ha prøvd ut arbeidsevnen. Det vanlige er at du får testet arbeidsevnen din grundig, før man fastsetter en uføregrad som gjenspeiler det du er i stand til å gjennomføre framover.

Dersom man vurderer at du er for syk til å avklares, og du samtidig har en varig svekket arbeidsevne, vil du kunne få uføretrygd likevel. Men dette er kun i særskilte tilfeller, NAV vil være veldig opptatt av at man tester så langt det lar seg gjøre.

Ung ufør – tillegget

Om NAV og behandlingssystemet rundt deg mener at du har en varig nedsatt arbeidsevne, kan du ha rett på ekstra penger i tillegg til uførepensjonen din.

Hvis du ble syk før du fylte 26 år, tenker man at du har tjent opp mindre pensjonspoeng og hatt en mindre inntekt enn andre, og at du derfor skal få en kompensasjon, en minstesats som er høyere enn for andre.

For å få ung ufør – tillegget må sykdommen din være klarert grundig av lege og eventuelt av andre behandlere som er rundt deg. Du må ha fått en diagnose, uførheten må ha en «medisinsk årsak».

Er du ung ufør og enslig er minste årlige ytelse på 2,91 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Dersom du har samboer, er ytelsen noe lavere (2,66 ganger Folketrygdens grunnbeløp).

Sykepenger

Vi har skrevet en del om arbeidsavklaringspenger. Dersom du sto i betalt jobb, eller det var under en måned siden du gjorde det på det tidspunktet hvor du ble syk, skal du i utgangspunktet motta penger av din arbeidsgiver.

Normalt skal du få et gjennomsnitt av det du fikk da du sto i arbeid. Sykepenger er dermed en ytelse for deg som har hatt inntekt i tiden før du ble syk.

Hva hvis jeg kun har jobbet noen få uker, inntil jeg ble syk?

Også kortvarige jobbforhold skal regnes med. På den måten vil også vikariat og korte engasjement kunne la seg gjelde her.

Hovedregelen er at du skal ha vært i et arbeidsforhold i minst fire uker i strekk.

Finnes det en grense for hvor lenge jeg kan motta sykepenger?

Normalt vil du motta sykepenger i kun et år, underveis er det viktig at arbeidsgiver, du og NAV har et nært samarbeid slik at man kan vurdere veien videre.

Du blir kanskje litt oppgitt, tenker at du nok ikke kan jobbe på flere måneder enda, det å skulle jobbe ser fullstendig uoverkommelig ut.

Samtidig har det gått et år, hva gjør du? Da er hovedregelen at du skal over på arbeidsavklaringspenger (AAP), som vi har skrevet en del om tidligere.

Bostøtte

Dersom du har blitt psykisk syk og oppholder deg i institusjon, på sykehus eller psykiatrisk avdeling, kan det være lurt å søke om kommunal bolig og/eller bostøtte.

Tanken er jo at du skal bli mer selvdreven etter hvert, men bomulighetene er mange, enten du ønsker å bo alene i en vanlig leilighet, i kommunal leilighet, omsorgsbolig med flere andre eller du bare vil bo hos familien.

Om du kan motta bostøtte, som er en sosial ytelse utbetalt av Husbanken, vil avhenge av din nåværende inntekt og/eller formue.

Har du f.eks. mye penger i banken eller du eier en hytte eller feriehus, vil du vanligvis ikke ha rett på bostøtte.

Det samme kan gjelde om du bor sammen med personer som har høy inntekt.

For øvrig ligger det en såkalt bostøttekalkulator inne på Husbanken sine sider, der kan du selv sjekke om du kvalifiserer til bostøtte.

Men snakk med en sosionom eller saksbehandler for å være helt sikker.

Tips og råd

Du kan få arbeidsavklaringspenger

Visste du at arbeidsavklaringspenger er en ganske ny utbetaling? Man hadde nemlig lenge hatt rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad– nå ble alle disse slått sammen til Arbeidsavklaringspenger

Du kan klage på helsetilbudet ditt

Dersom du opplever krenkelser, mangelfull respekt eller lignende, kan du klage på helsetilbudet ditt. Du har til enhver tid anledning til å bytte behandler, lege eller saksbehandler.

Du kan miste retten til støtte dersom du reiser ut av landet

Det er viktig å være klar over at du i utgangspunktet ikke har rett på økonomisk sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger dersom du oppholder deg i utlandet. Lengre utenlandsreiser bør alltid avtales i samråd med din NAV-kontakt, de ber gjerne om en skriftlig forespørsel fra deg med kort oversikt over hvor du skal og hvor lenge reisen vil vare.

Som oftest blir søknader innfridd om man mener at det ikke er til hinder for behandling og at sykdomsforløp ikke vil bli forverret ved at du reiser.

Du skal få hjelp uansett hvor du bor

Uansett bosted har du krav på sosiale tjenester og tilbud, og den individuelle planen din skal følges også om du flytter til et annet sted i landet. Du vil da selvsagt få et nytt NAV-kontor å forholde deg til og få tildelt en ny saksbehandler, men saken skal følge deg

NAV ansatte har også taushetsplikt

Du skal være klar over at enhver NAV-ansatt har taushetsplikt og på den måten ikke kan utgi personlig informasjon om deg eller din sykdom til andre. Du kan være sikker på at det som står nedskrevet hos legen din eller på NAV-kontoret ditt blir behandlet svært forsiktig. Faktisk kan en saksbehandler eller helsearbeider bli straffet for det om han/hun bryter taushetsplikten

Trenger du arbeidsavklaringspenger?

Hvordan går jeg frem når jeg ønsker å søke om arbeidsavklaringspenger?

Ta kontakt med en sosionom på sykehuset/institusjonen der du er eller med en sosionom/saksbehandler på NAV. De har taushetsplikt og skal ta vare på deg på en god og respektfull måte. Dersom du ikke erfarer dette, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet for å be om ny saksbehandler.

Hvor mye penger vil jeg faktisk få?

Hvor stor satsen blir, avhenger av hva du har hatt av inntekt tidligere. Men dersom du aldri har vært i arbeid, og slik sett aldri hatt noe inntekt, vil du også kunne motta arbeidsavklaringspenger. Her er ytelsen riktignok lavere, du vil få en såkalt minstesats, som er 2 x grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet varierer fra år til år. Du kan også få en ung ufør sats i tillegg til AAP, dette gjelder for deg som ble syk før fylte 23 år.

Hvor lenge kan jeg få arbeidsavklaringspenger?

Som en hovedregel kan du ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år, men i enkelte tilfeller kan perioden forlenges, dette vurderes i hver enkelt sak.

Må jeg teste ut arbeidsevnen min mens jeg mottar arbeidsavklaringspenger?

Det er ofte ønskelig for NAV at i løpet av den fireårsperioden som nevnt over, har testet hvor mye du nå er i stand til å jobbe. Dette vurderes alltid fra person til person, ingen blir testet om man faktisk er for syk til å kunne møte opp og prestere i et jobbmestrende tiltak.

Hvordan foregår utbetalingene av arbeidsavklaringspenger?

Du vil normalt motta arbeidsavklaringspenger hver 14. dag, men for at NAV skal gi deg korrekt pengebeløp, må du sende et meldekort 2-3 dager før hver utbetalingsdato.

Hva hvis jeg er for syk til å sende meldekort?

Nav vurderer alltid dette individuelt. Om de vurderer at det blir en ekstra belastning for deg å fylle ut dette to ganger pr måned, kan du slippe prosessen, og NAV vil selv fylle ut for deg.