Psykose / Bipolar

Om dette gjelder deg, bør kommunen gjøre en kartlegging av behov, ønsker og mål når det gjelder boforhold. Det er viktig med et trygt og rolig bomiljø. Det kan beskytte mot forhold som kan virke negativt inn på din psykiske helse. Du bør ha mulighet for et varig botilbud fremfor en midlertidig bolig.

De fleste personer med psykose- eller bipolar lidelse er fullt ut i stand til å bo i egen bolig. For noen er dette likevel vanskelig. Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til personer som trenger ekstra oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. I slike boliger kan det også være ansatte som er tilstede hele døgnet, hvis det er behov for det. Det er ulike typer botilbud. Botilbudene kan ha forskjellige navn i de ulike kommunene.

Ta kontakt med kommunen der du bor for nærmere informasjon. Her er noen av de vanligste tilbudene beskrevet.

Døgnrehabilitering

Døgnrehabilitering er botilbud som er bemannet hele døgnet. Her kan man få hjelp til å planlegge og å mestre hverdagen. Det er vanlig at alle beboerne får en kontaktperson som hjelper til å planlegge hverdagen og få på plass en struktur på dagen. De hjelper også til med å vurdere hva som skal til for å klare å gjennomføre en selvstendig hverdag og oppnå egne mål. Beboerne har hvert sitt rom, men det er også er fellesarealer med stue og kjøkken. Dessverre er mange av disse tilbudene lagt ned av økonomiske årsaker. Det er riktignok planer om å gjenopprette slike tilbud.

Det finnes noen andre alternative bo- og behandlingstilbud som er driftet av frivillige organisasjoner eller stiftelser som Kirkens bymisjon. Et eksempel på et slikt botilbud i Oslo er Marita Bo på Torshov. Det er et rus-, kriminalitets- og psykisk helseforebyggende botilbud for ungdom mellom 18 og 23 år.

Din kommune vil ha oversikt over hvilke tilbud som er aktuelle der du bor.

Omsorgsboliger

Det finnes også omsorgsboliger i lokalmiljøet, eiet og drevet av kommuner og bydeler. Her får beboerne selvstendige leiligheter som de må drifte og møblere selv. Men det finnes ofte noen mindre fellesarealer og mulighet for å tilkalle personale ved behov. For å kunne mestre det å bo i egen bolig, og å fange opp symptomer, tilbakefall eller lignende, skal de som bor i boligene følges tett opp av kommunen.

Viktige målsetninger for slike botilbud er at man skal kunne bo med verdighet, men samtidig bryte sosial isolasjon og være en del av et meningsfylt fellesskap. Mange opplever å knytte gode vennskapsbånd med naboer, samtidig som de har mulighet til å prate med helsepersonell i stunder hvor de har det vanskelig.

Omsorgsboliger kan for eksempel være boliger med særlige tilpasninger eller livsløpsstandard for personer som trenger en tilpasset bolig for å kunne klare seg selv. Du må betale husleie for omsorgsboliger, men det er mulig å søke om bostøtte fra Husbanken. Kommunen der du bor kan hjelpe deg med å søke om slik bostøtte hvis du trenger det. Hvis du også har behov for andre tjenester i hjemmet, må du søke kommunen om dette i tillegg.

Kommunale boliger

Hvis du ikke har et klart behov for døgnrehabilitering eller omsorgsbolig kan det hende en kommunal bolig kan være et alternativ. Kommunale boliger er leiligheter man leier av kommunen der man bor for seg selv uten bemanning. Hvis du behøver hjelp til å mestre hverdagen, kan du søke kommunen om slike hjelpetiltak.

Kommunene har et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte, men ingen har rett til kommunal bolig. Kommunen vil på bakgrunn av behovene dine vurdere om du får tilbud om kommunal bolig eller ikke. Du må betale husleie for kommunale boliger, men det er mulig å søke om bostøtte fra Husbanken.

Noen kommuner har et tilbud kalt Ungbo for deg mellom 17 og 23 år som har bodd i kommunen din de siste to årene. Her blir det formidlet både leiligheter, hybler og bofellesskap, og leieprisen er lavere enn på det ordinære leiemarkedet. Leilighetene har vann og strøm, men ikke møbler, det må en skaffe selv. Ventelisten er gjerne lang, så også her må du sannsynligvis vente en stund før du blir tildelt en egnet leilighet.

Midlertidige botilbud

Dersom du er i en nødsituasjon og ikke har noe sted å bo, har NAV plikt til å hjelpe deg med et midlertidig sted. Du kan få hjelp til et midlertidig botilbud som kan være helt eller delvis betalt av kommunen selv. Eksempler på midlertidige boformer kan være hospitser eller pensjonater.

I retningslinjene for behandling av psykoselidelser står det at pasienter/brukere med psykoselidelser ikke bør tilbys boliger i bomiljøer preget av sosial uro. Det står også at sammensetning av beboere bør tillegges stor vekt. Noen av de midlertidige botilbudene kan være preget av uro og rus. Derfor bør man forsøke å unngå slike løsninger så langt det er mulig. Kanskje kan man få til en bedre midlertidig løsning via familie eller venner.

Oppfølging i egen bolig

Psykisk helsearbeider, støttekontakt, praktisk bistand i hjemmet, er noen av oppfølgingstjenestene kommunen tilbyr. Slike tjenester er særlig viktige for de som bor for seg selv, og ikke i døgnrehabiliteringseneheter og omsorgsboliger.

Hoper oppvasken seg opp hjemme? Er det vanskelig å vaske klær i tide? Visner blomstene dine og er det vanskelig å åpne post? I så fall kan du få hjelp til dette av en person som kommer hjem til deg; en såkalt hjemmehjelp. Hjemmehjelpen kan bistå med rengjøring, klesvask, å betale regninger og gjøre innkjøp til de aller sykeste.

Hva slags hjelp du kan få avhenger av hvordan du fungerer i det daglige. Hvor ofte dette skjer, avhenger av hvor stort behovet er. Behov kan endre seg, og derfor er det viktig med jevnlige ansvarsgruppemøter for å vurdere dette. I slike møter deltar gjerne behandleren din, din NAV-kontakt, pårørende og andre viktige personer som kan hjelpe deg.

Det er søknadskontoret i kommunen eller bydelen som behandler søknaden om hjemmehjelp. Det er gjerne fastlegen eller ansvarsgruppen som søker passende tiltak. Vi skriver mer om disse tilbudene under avsnittet «Helse og omsorg».

Hvilke bolig- eller omsorgstilbud passer for deg?

Dessverre varierer bolig- og omsorgstilbudene mye fra kommune til kommune. For å finne ut hvordan det er i din kommune/bydel kan det være greit å ta kontakt til ditt lokale søknadskontor. Hver kommune eller bydel har et sentralt kontor som tar seg av alle søknader. Dette kontoret har ulike navn i forskjellige kommuner og bydeler. Noen steder heter det bestillerkontoret andre steder heter det tjenestekontoret.

Synes du dette virker vanskelig, kan det være en ide å ta det opp med behandler eller fastlege. De vil ofte kunne hjelpe deg videre. Det kan også være greit å lese om hva du faktisk bør kunne forvente, og vi anbefaler i den sammenheng lenkene under. Det er alltid lov å sende en søknad, men husk at du stort sett trenger en attest fra en behandler eller fastlege. Det verste som skjer er et avslag, enten fordi de mener du ikke har et behov, eller fordi de ikke har tilbudet.

Dersom det blir vurdert at du har et behov og tilbudet eksisterer, vil søknaden vanligvis innvilges. Dersom du skulle få avslag kan vedtaket påklages.

Mer informasjon

Sammen om mestring – lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne – Helsedirektoratet

Kommunal bolig – boliger med særlige tilpasninger – helsenorge.no