Taushetsplikt

Hva betyr det at helsepersonell har taushetsplikt?

Alle som jobber innenfor helsevesenet har skrevet under på at de har taushetsplikt. I praksis betyr dette at man ikke har lov til å dele informasjon om enkeltpasienter hvis det ikke oppfattes som nødvendig for behandlingen. Dette er det gode grunner til.

Vi som jobber i helsevesenet får informasjon om mange ting som oppleves som veldig private, og det er viktig at vi tar denne tilliten på alvor. Taushetsplikten skal sikre at du som bruker av helsevesenet skal føle deg trygg på at ditt personvern er ivaretatt.

Taushetsplikten innebærer både en aktiv og en passiv plikt for alt helsepersonell. Helsepersonellet skal aktivt se til at ingen som ikke har grunn til det, får innsyn i noe som har med din sak å gjøre.

Samtidig har man en plikt til å tie om den informasjonen man sitter på hvis det ikke er nødvendig å dele for å sikre god behandling. Det betyr at helsepersonell kan gi opplysninger til annet helsepersonell når det er nødvendig for å få samarbeidet rundt behandlingen til å flyte på en god måte.

Informasjonsdelingen skal med andre ord ha som formål å bidra til at du får den beste behandlingen. Som pasient kan du motsette deg at det deles informasjon mellom helsepersonell også. Det er sjelden dette er et problem, men skulle det oppleves slik, er det viktig at man tar dette opp med behandler.

Taushetsplikten gjelder bare opplysninger helsepersonellet har fått i egenskap av å være helsepersonell og opplysningene må være mottatt under tjeneste- eller yrkesutøvelse.

Taushetsplikten omfatter også opplysninger om straffbare forhold knyttet til en pasient. Dette kan høres rart ut for noen. Som hovedregel har vi taushetsplikt overfor politiet og skal ikke utlevere opplysninger uten pasientens samtykke.

Alle har rett til nødvendig helsehjelp og skal ikke være redde for å oppsøke dette.

Hva med taushetsplikten når pårørende ønsker informasjon?

Mange pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære. De kan også ha behov for støtte og hjelp til å mestre sin egen livssituasjon. Selv om helsepersonell har taushetsplikt er det mange tilfeller hvor pårørende også har rett på informasjon.

Alle pårørende har rett på generell veiledning og det bryter aldri med taushetsplikten.

I tillegg har pårørende rett til informasjon:

  • Når opplysningene allerede er kjent.
  • Pasienten eller brukeren samtykker til det.
  • Når «forholdene tilsier» informasjonsformidling, f.eks i en nødsituasjon eller hvis pasienten er ute av stand til å gi samtykke.
  • Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser.

Foreldre har også rett til informasjon om sine barn inntil de fyller 16 år, og inntil de fyller 18 år hvis opplysningene er nødvendige for å ivareta foreldreansvaret.

Det er nærmeste pårørende som har rett til informasjon. Pasienten eller brukeren har rett til å utpeke sin nærmeste pårørende. Hvis vedkommende er ute av stand til å utpeke nærmeste pårørende, skal det være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten.

Vi lever jo alle i en større sammenheng, så av og til er det viktig og riktig å dele informasjon. Mange har i alle fall opplevd at de har fått spørsmål fra legen eller en annen behandler om det er ok å dele det man vet med for eksempel en ektefelle eller foreldre.

Ofte er dette med å dele informasjon helt uproblematisk, men andre ganger oppleves det som mer utfordrende. I mange tilfeller er det nok ofte foreldre som ønsker mer informasjon om sin sønn eller datter enn det personen selv ønsker.

Det kan være mange årsaker til at man opplever behovet for å dele informasjon så vidt forskjellig. Vår erfaring med pasienter som sliter med alvorlig psykisk lidelse, er at mange har mennesker rundt seg som er veldig bekymret.

Bekymrede mennesker har en tendens til å bli litt ekstra pågående. Når man er redd og bekymret, får man ofte et behov for å gjøre noe konkret. I mange tilfeller ender det med at den unge føler pågåenheten mer som mas enn hjelp, og velger derfor å be om at informasjon ikke deles med pårørende.

Pårørende kan derfor av og til oppleve taushetsplikten som et middel til å stenge dem ute. Det er jo ingen god følelse når den du er mest glad i åpenbart ikke har det bra, og du som pårørende ikke får innsikt i hva som foregår.

Helsevesenet virker i tillegg ofte som en jungel for de rundt pasienten, så her er det rom for å føle seg helt fortapt. Hvis du har hatt et rimelig greit forhold til dine pårørende, vil vi nok anbefale at du tenker over om det er noe du kan dele med dem.

Taushetsplikten behøver ikke være absolutt. Man kan bli enig med sin behandler om at det er ok å dele dette, men ikke dette. Det skal respekteres fra helsepersonellets side. Vår erfaring er at dette demper behovet for informasjon fra pårørende og virker beroligende, samtidig som den det gjelder får mer ro.

I sjeldne tilfeller er imidlertid konfliktene så store at det er gode grunner til ikke å dele noen ting.

Pårørende har ofte mange roller

Pårørende vil ofte ha ulike roller både i forhold til den som er syk og i forhold til helsevesenet. Disse rollene er ofte bakgrunnen for at det er en god ide å få til et godt samarbeid mellom personen som er syk, helsevesenet og pårørende.

Pårørende sitter gjerne med kunnskap som kan være viktig både i utredning, behandling og rehabilitering av den som er syk. De kjenner pasientens bakgrunn og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. Deres kunnskap om pasienten er derfor ikke bare viktig for behandlingen, men kan også gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonell.

Ofte er det pårørende som er pasientens nærmeste og viktigste omsorgspersoner. Noen ganger opptrer pårørende også som behandlers medhjelper gjennom å hjelpe pasienten med å følge opp anbefalt behandling.

Pårørende representerer også stabilitet uavhengig av sykdomsutvikling, og skifte av helsepersonell.

Pårørende har ingen juridisk plikt til å ta omsorg for sine nærmeste over 18 år. Det er en frivillig rolle, som forutsetter at de får tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand og nødvendig støtte, avlastning, veiledning og rådgivning i forhold til oppgavene som skal utføres.

Det kan være situasjoner hvor den som er syk ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. I slike tilfeller kan pårørende inneha rollen som pasientens representant, og opptre på vegne av pasienten.

Rollen som representant kan følge av at:

  • Foreldre representerer sine mindreårige barn.
  • Pårørende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge.
  • Nærmeste pårørende representerer pasienten fordi vedkommende ikke har samtykkekompetanse, forholdene tilsier det eller at vedkommende ikke kan ivareta sine interesser.
  • Det foreligger skriftlig fullmakt fra pasienten/pasienten ønsker at pårørende skal representere.

Som pasientens representant har du rett til informasjon, rett til å uttale deg om helsehjelp, rett til å påklage vedtak og rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp.

Det finnes også tilfeller hvor pasienten av ulike grunner ønsker begrenset, eller ingen kontakt med sine pårørende. Dette kan by på utfordringer for mange pårørende. Når forholdet mellom pasient og pårørende er vanskelig kan helsepersonell vurdere om de kan bidra til å bedre situasjonen med for eksempel å tilby generell veiledning.

Hva skal til for at helsepersonell kan fritas fra taushetsplikten?

Det finnes to hovedtyper av unntak fra helsepersonells taushetsplikt; pasientens samtykke og lovbestemte unntak. Pasienten kan helt eller delvis frita helsepersonellet fra taushetsplikten med sitt samtykke.

  1. Helsepersonellet fritas bare i så stor utstrekning som samtykket rekker. Det kan for eksempel være begrenset til en enkelt sak, en diagnose eller et skadetilfelle. For at et samtykke skal frita noen fra taushetsplikt må samtykket være gyldig og informert, det vil si at pasienten må være klar over hva vedkommende samtykker til. Videre må pasienten ha det vi kaller samtykkekompetanse (være tilregnelig, myndig etc.) og avgi samtykket frivillig. Pasienten skal ha innsikt i hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få.
  2. Hensynet til pasientens personvern og integritet kan komme i konflikt med andre hensyn, som blant annet hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet. For visse situasjoner finnes det derfor lovbestemte unntak fra taushetsplikten.

Det kan kun skje når disse vilkårene er oppfylt:

a) Helsepersonell skal varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet hjemme eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

b) Helsepersonell skal gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en som er gravid misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.

c) Lege, psykolog eller optiker skal gi melding om pasienter som ikke oppfyller de helsemessige kravene til førerkort og sertifikat. Dette er kun aktuelt der den aktuelle helsetilstanden ser ut til å vare ved i lenger tid.

Spesielle regler om opplysningsplikt til nødetater

Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen hvis dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Helsetjenesten kan også bruke politiet til å varsle pårørende til pasienter som er innlagt etter en krise- eller katastrofesituasjon.

I slike tilfeller kan politiet få tilgang på navn og innleggelsessted.

Mer informasjon

Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder sentrale bestemmelser om taushetsplikt og pasienters rett til vern av personlige og helsemessige opplysninger.

Regler om taushetsplikt kan du søke på i lovdata.no med følgende søkeord:

Helseregisterloven

Spesialishelsetjenesteloven

Forvaltningsloven

Pasientjournalloven

Helse- og omsorgstjenesteloven

Kilder

Taushetsplikt og opplysningsplikt – Helsedirektoratet

Pårørende – hva nå? – helsenorge.no

Pårørendes rettigheter – Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer – Helsedirektoratet

Pasient- og brukerombudet (pasientogbrukerombudet.no)

Pårørende – Helsedirektoratet